Til kamp for demokratiet!

Det norske arbeidslivsdemokratiet – der arbeidstakere og arbeidsgivere deler kunnskap og erfaringer, forsøker å komme til enighet, forhandler og krangler, og kjemper for sine interesser i fredelige former, er unikt. Og det er en viktig grunn til at vi lever i et velstående, fredelig og velfungerende demokratisk samfunn.

Derfor har vi i fagbevegelsen et todelt oppdrag på 1. mai: På den ene siden skal vi feire og drive folkeopplysning om hva den norske arbeidslivsmodellen innebærer og hvilken kraft og verdi som ligger i vårt demokratiske arbeidsliv.

På den andre siden må vi kontinuerlig bidra til å forsvare, videreutvikle og fornye den norske arbeidslivsmodellen slik at vi sammen, gjennom partssamarbeidet, er best mulig rustet til å håndtere endringer i samfunns- og arbeidsliv.

Og vi som jobber i skolen, har et tredje svært viktig oppdrag: Vi skal utdanne og danne demokratiske medborgere som er rustet til å forstå, delta i og påvirke samfunnet de er en del av. Dette oppdraget tar vi på største alvor.

Demokrati under press

Høsten 2023 ble det lansert nye resultater fra den såkalte ICCS-undersøkelsen. Den undersøker demokratiforståelse blant 9. klassinger i 15 land, og den viser at selv om kunnskapen om demokrati er høy blant norske 14-åringer, er Norge det deltagerlandet med størst nedgang i demokratiforståelse siden 2016.

Vi vet også at valgdeltagelsen er lav blant unge, og at vi lever i en tid med økt polarisering, algoritmestyrte virkelighetsoppfatninger, færre fellesarenaer for informasjonsutveksling og sunne debatter, og et internasjonalt press på demokratiske systemer og verdier.

Hvordan kan det norske arbeidslivsdemokratiet generelt, og demokratiet i skolen spesielt, bidra til å styrke demokratiet i samfunnet?

Utvid demokratiet

Fagorganisering har alltid handlet om å utvide demokratiet. Det har handlet om å kjempe for allmenn stemmerett, likestilling mellom kjønnene, bedring av pressefriheten, for forsamlings- og organisasjonsfriheten, ytringsfriheten og for arbeidernes rett til sin rettferdige andel av verdiskapningen. Blant annet. 

Alt sammen grunnleggende demokratiske verdier og menneskerettsprinsipper som vi også finner igjen i opplæringslovens formålsparagraf og skolens samfunnsmandat. Derfor går godt fagforeningsarbeid og arbeid for å gjøre skolen til en god demokratisk læringsarena for elevene hånd i hånd.

Diskusjon styrker politisk mestringstro

Forskningsprosjektet Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT) ved OsloMet studerer ungdoms demokratiforståelse. De finner at «politisk mestringstro» er sentralt. Det vil si troen på at du kan gjøre en forskjell, at du mestrer spillereglene i demokratiet og at det er verdt å høre på det du har å si.

Denne troen er markant skeivfordelt blant barn og unge, og i befolkningen generelt.

Interessant nok har forskerne funnet at de lærerne som nettopp ser på skolen som en viktig øvingsarena for debatt og demokratisk deltagelse, er de som klarer å utjevne forskjeller i politisk mestringstro blant elevene. Disse lærerne tar opp kontroversielle temaer i undervisningen og belyser disse faglig og politisk.

De lærerne som i større grad unngår tema som kan skape ubehag og splittelse, utjevner ikke forskjeller i politisk mestringstro.

Det er et viktig tankekors i en tid der både beskyldninger og bekymringer om «woke», kansellering, og ekkokamre florerer.

Balansekunst

For lærere i klasserommet er det en kjerneoppgave å sikre balansen mellom meningsmangfold og uenighet på den ene siden, og å ivareta og bygge opp under verdigrunnlaget i opplæringsloven, på den andre. Konkret skal for eksempel læreren skape trygge rammer der ulike holdninger og oppfatninger møtes med respekt og uten fordømmelse, samtidig som opplæringsloven gir føringer om å motvirke alle former for diskriminering og skape oppslutning om likestilling, demokrati og bærekraftig utvikling. For å nevne noe.

 Det er krevende, men når vi lykkes er det utviklende og det styrker den demokratiske beredskapen i den unge befolkningen.

Sammenheng mellom liv og lære

Mer demokratisk deltakelse fra lærernes fagforeninger og profesjonsfellesskap i utviklingen av skolen, er et godt sted å begynne når vi skal videreutvikle demokratiet vårt.

Det legger grunnlaget for at lærerne kan utvikle en skole som kjennetegnes av en grunnleggende demokratisk kultur, der lærere deltar aktivt i beslutninger og utviklingsarbeid, og der elever erfarer god og utviklende elevmedvirkning. Altså en skole som vil gi de beste forutsetninger for undervisning og opplæring i demokrati.

Og en skole som gir de unge både gode rollemodeller, og egne erfaringer med demokratisk deltagelse og debatt, vil styrke dem i troen på at de har noe å bidra med i samfunnsutviklingen senere i livet.

Gratulerer med dagen og god 1. mai!