Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettigheterne”. I denne forbindelse fikk jeg en tanke. Dette har jeg vært med på før. Siden 1974 har jeg stort sett vært grunnskolelærer. De første årene måtte jeg begynne skoledagen med å be Fader vår og slutte dagen med en salme. Elevene hadde et fag som het kristendom flere uketimer der barna lærte bibelhistorie og salmevers utenat. Videre inneholdt faget en kirkehistoriedel og presentasjoner av de vanligste kirkesamfunnene. I dag har jeg verken lov til å be Fader vår på begynnelsen av dagen eller avslutte med en salme. Ikke engang er det stuerent å gi barna fedrelandssalmen Gud signe vårt dyre fedreland i utenatlekse før 17. mai. Jeg er ikke alene om å føle meg vingeklippet.
De dyktige og strategiske kreftene bak sekulariseringen i grunnskolen har nå funnet ut at tiden er moden for Grunnloven. Når en hel generasjon nordmenn har mistet bibelkunnskapen og glemt salmeskatten, tar de sjansen på at restkristenfolket ikke klarer å mobilisere stor nok motstand til å stoppe endringen av paragraf 2 i Grunnloven uten at det skjer et gammeldags under. Men under har skjedd før!
Skolen har de siste 30 årene vært som et laboratorium der staten har kommet med forskrifter og tiltak om hvordan verdigrunnlaget skal endres på kortest mulig tid. Før verdigrunnlaget i Grunnloven endres, skulle jeg i alle fall ønske vi kunne få til en samtale der temaet er om vi er fornøyd med resultatene av sekulariseringen i skolen. Hvilken virkning har den hatt på elevene? Denne samtalen vil være nyttig før vi bestemmer oss for den nevnte grunnlovsendringen.
I bladet Utdanning nr. 8/2012 fant jeg et innlegg av en som våget å delta i denne samtalen. Flemming Jørgensen skriver blant annet. ”Hvilke nye svar skal gis og hvilke virkelighetsoppfatninger og verdensbilder skal tilbys i en sekularisert skole? Da Gud ble utvist, oppsto det et meningsvakuum som gjorde det mulig for skoleledere og lærere å politisere skolen, klasserommene, timene, temaene, emnene og prosjektene. Denne definisjonsmakten er mektig.” Får vi det samme meningsvakuumet når vi delvis utviser Gud fra Grunnloven?
Akkurat som om jeg har vært med på dette før.
