• Kari Mette Aas er eksamensleder i Nordland fylkeskommune

I Kunnskapsløftet har elever på studieforberedende obligatorisk matematikk (fellesfag) over to år, og de elevene som ikke tar sikte på fordypning i realfag, velger gjerne praktisk matematikk. Denne varianten er ansett som en del enklere enn teoretisk matematikk, som kreves dersom en vil fortsette med realfag. Bortimot tre fjerdedeler av et kull velger den enklere, praktiske varianten.

Ser vi på eksamensresultat de siste åra, ser vi en klar økning i andel elever med stryk og en tilsvarende nedgang i snittkarakteren. Vi viser her tall fra Nordland, men tendensen er den samme på landsbasis. I 2010 var 118 elever i fylket trukket ut til skriftlig eksamen, 8 % strøk og gjennomsnittskarakteren var akseptable 3,10. I fjor gjorde strykprosenten et hopp til 27 % samtidig som snittkarakteren falt til 2,32. Det samme skjedde på landsbasis, slik at dette var ikke en lokal svingning. I år strøk 62 elever av 172 av eksaminander i Nordland, strykprosenten ble altså dramatiske 36 % (før klagesensuren).

Tallene fra påbygging er parallelle, 12 % stryk i 2010 og 35 % i år i Nordland. Matematikk har altså blitt det vanskelige hinderet for å klare påbygging og komme seg videre til et studium. Ser vi på nasjonale tall på Utdanningsdirektoratets hjemmeside, ser vi at resultatene for påbyggingselevene har sunket fire år på rad, til dels betydelig: snittkarakter 3,5 i 2008, videre 2,9, 2,8, 2,5 og 2,1 i år. Tallene på påbygging kan delforklares med at det er en økende andel av yrkesfagelevene som velger påbygging, derfor kan nivået synke noe. Men dette er neppe hele forklaringa.

Vi forventer at Utdanningsdirektoratet – som er ansvarlig for skriftlig eksamen, for oppgaver og for sensur – vil sette i gang en analyse av denne bedrøvelige utviklinga. Har noe skjedd med eksamensoppgavene i obligatorisk matematikk, enten med typen oppgaver eller vanskelighetsgraden?

Det er vanskelig å begripe at nivået kan ha sunket så mye så raskt. Det har ikke skjedd noe tilsvarende i andre fag. Vel er de grunnleggende ferdighetene i regning og tallforståelse svake, og mange elever sliter med faget matematikk, også denne ‘’lettere’ og praktiske varianten. Men dette forklarer ikke nedgangen. Kanskje bør også matematikklærerne komme på banen. Har de erfart en tilsvarende nedgang i standpunkt?

Nordland fylke har de siste årene rettet søkelyset mot undervisning og undervisningsmetoder i matematikkfaget. Mange matematikklærere har fått etter- og videreutdanning, skoler og fylket har arrangert kurs i fagets didaktikk, man har brukt ressurser på å hjelpe de svakeste elevene med forkurs, leksehjelp, tilpasset opplæring – faget har generelt fått mye oppmerksomhet. Også andre fylker og sentrale myndigheter har hatt ulike realfaglige satsinger for å bedre matematikkresultat. I dette lyset blir nivånedgangen enda underligere.