De har fått utdelt sine rammer og verken kan eller vil gå utenom disse. Det er slik den korporative staten virker. Staten setter rammene og lønnsoppgjøret blir bare et skuespill. Dette er det viktig at medlemmene skjønner.
Alle forventninger er bortkasta energi. Kanskje er det bortkasta å være organisert? All prat og bruk av mekling er kanskje også bare spill for galleriet?
Bare la staten fortelle oss hvor mange prosent vi fortjener. Da slipper vi all bruk av tid og energi til "forhandlinger".
