Vi lærere i landets dyreste by, Oslo, ser enda en gang ut til å få lavere lønn her enn hos kommunene i resten av landet.

Det er trist og skuffende selvfølgelig, hvis dette blir resultatet av årets lønnsforhandlinger. Og ikke bare pga. at vi kan få dårligere råd.

Jeg er også redd for at dette kan skje:

1) Flere dyktige lærere søker seg til nabokommunene (De er noe rimeligere å leve i og betaler bedre).

2) Færre menn søker seg til Osloskolen ser ut til å bli tendensen allerede.

3) Siden mannen fremdeles tjener mer enn den kvinnen de har familie sammen med, vil tapet for familien ved permisjon fra jobben osv. bli minst hvis det er den lavtlønte som tar denne permisjonen. Det vil i stor grad være kvinnen. Får vi flere deltidslærere? Og det blir kvinnene?

– Det er fristende å spørre vår fagorganisasjon: Hvorfor får jeg bare 14.300 mer i lønn i året? Dere gikk ut med at frontfagene som det er naturlig å sammenligne seg med, har 150.000-100.000 mer enn oss. Her har dere som forhandlere ikke gjort en god nok jobb.

– Hvorfor opprettholdes de personlige tilleggene i Oslo kommune? Jeg har vært forhandler på lokalt nivå her flere ganger. Tendensen er klar: Hold kjeft eller vær enig med ledelsen. Da får du tillegget. Men den faglige og pedagogiske diskusjonen er desimert.

– Hvorfor har vi så store undervisningsgrupper? Og kontaktlærergrupper? En gjennomsnittlig arbeidstid på ca. 50 timer/uka er for mye. Og glem overtidstillegg!

– Vi har studenter. De skal bli lærere. Dette er et arbeid vi tar i tillegg til vår vanlige arbeidstid. Skolen maser på oss at vi skal ha studenter, ofte fire over 12 uker. ILS, skole og fagforeningen vår har ikke fått til noen avtale her. Hvorfor ikke? Her får vi ikke overtidstillegg, og vi betaler selv sosiale omkostninger.

– Vi er sensorer i skriftlige og muntlige fag. Dette arbeidet gjør vi tillegg til vår vanlige arbeidstid. Her har det vært en viss bedring i betaling, men ikke nok. Ja, jeg stiller krav. Jeg sutrer også. Og er spydig!

Er det blitt slik at forhandlere i Utdanningsforbundet ikke er gode nok? Eller tør de ikke av frykt for ikke å få en jobb på andre siden av bordet? Vi lærere er opptatt av kvalitet i undervisningen vår. Derfor utfører vi merarbeidet. Og selvfølgelig har mye bra skjedd. Det er ikke det jeg skriver om her. Jeg skriver om det som ikke er godt nok. Og her må vi må ha med oss fagforeningen som støttespiller.

Det er derfor vi har valgt dere. Det er ikke dere som har valg oss! Jeg har jobbet i skolen både som lærer, øvingslærer, veileder og klubbleder. Neste år er jeg 67 år og gir meg antagelig. Men jeg vil fremdeles være en engasjert skolemann og radikal nok til å protestere når skolen utvikler seg bakover.