Det er ”ikkje noko nytt at elevar med nynorsk som opplæringsmål utviklar gode ferdigheiter i bokmål.” Det skyldes ifølge henne antakelig den daglige språkbadingen i bokmålet "i og med at bokmålet har så stor utbreiing i alle media”. Ingen kilder, som nå mer er standarden enn unntaket i sidemålsdebatten. Gjelder dette alle elever? Er det forskjell på grunnskole og videregående? Forskjeller i standpunktsettingen og på eksamen? Ja er hele førstelektorens synspunkter i denne artikkelen noe hun har kilder eller belegg for - eller er det noe hun tenker eller føler, er slik?
Det må vi lesere og lærere bare gjette oss til. Men kan dette (hvis hun har rett) også være en av hovedårsakene til den omfattende lekkasjen fra nynorsk til bokmål vi ser i skolen? En lekkasje som går dobbelt så fort når elevene får velge selv i videregående, og som ser ut til å utarme nynorsken som førstespråk i de områdene av landet der den burde har blomstret?
Hele 93,6 % av alle eksamenselever på vg3 velger nå selv bokmål som sitt førstespråk (kilde: Riksmålsforbundet), altså er bokmålet nå i praksis i ferd med å bli et riksmål, mer eller mindre. Kan dette (også) skyldes dagens tvungne og skriftlige sidemålsordning i skolen - eller Traaviks ”komparative” undervisning?
Hilde Traavik opplyser også at hun har et prosjekt gående med oppstart august 2010: ”Tidleg start med skriving på begge målformer” der målet er en undervisning der læreren helt fra skolestart skal snakke med elevene ”om likskapar og skilnader mellom ord frå bokmål, nynorsk og elevane sin dialekt”. En språkopplæring i morsmålet for et barn – eller alle barn - skal altså ikke starte med normen, men avvikene og forskjellene!
Vi får vite også vite at nesten alle nynorskelevene, dvs. 15 fjerdeklassinger fra en skole utenfor Bergen som hun har ”fulgt”, at den utvikler god kompetanse i bokmålet ved dobbeltopplæringa i norskfaget, men kontrollgruppa viser seg bare å inneholde fire ”fokuselever”.
Av dette slutter hun at norske bokmålselever i den norske skolen også må få ”møte det andre skriftspråket så tidleg som muleg” for å kunne utvikle sitt språklige ”medvit” ved tidlig opplæring i begge målformer. Ja at det også er et ”sterkt argument” for dette allerede fra skolestart. Ja kanskje helst før. Det gjelder visst alle norske bokmålselever også, minoritetsspråklige eller tospråklige elever samt elever med lese- og skrivevansker inklusive dyslektikerne - for førstelektoren tar ingen forbehold i artikkelen. Her skal alle med – og uansett om elevene er språkbadet i det andre skriftspråket eller ei.
Differensiering og tilpasset opplæring virker også å være et fremmedord for denne ”forskeren” på ”komparativ” undervisning.
Måtte hun holdes langt unna det faglige ansvaret for norske skoleelever og et norsk klasserom for all fremtid. Og kaller Hilde Traavik det hun driver med, for forskning, så Gud bedre oss alle i skolen.
Bare for å slå det fast: Motstanderne av dagens sidemål i skolen (som er en svært uensartet gruppe av elever, lærere og foreldre) forbeholder seg bare den retten som de aller fleste norske forfattere inklusive Kjartan Fløgstad og Jon Fosse insisterer på å beholde for alt den er verdt for en som skriver (og av Fløgstads og Fosses nesten 100 utgivelser er alle på nynorsk, så langt jeg kan lese Wikipedia): Altså retten til å rendyrke sitt språklige uttrykk på hjertespråket sitt uten statlig tvang om å måtte uttrykke seg skriftlig på begge målformer og bli vurdert. Verre er det ikke.
Og antakelig vil dette styrke nynorsk skrift også, og det er vel egentlig det som er Traaviks hovedprosjekt. Men det kan være for sent. I hvert fall i skolen. Men å få førstelektoren fra Høgskolen i Bergen og hennes meningsfeller til å forstå dette, tror jeg sitter svært langt inne. Men man kan jo håpe.
Kilder:
Bokmålsforbundet: http://www.allverden.no/polorg/bokmal/rapport.html#6%20STATISTIKK (4.7.12)
Riksmålsforbundet: http://www.riksmalsforbundet.no/Statistikk.aspx (4.7.12)
