Ungdomsskoleelevene på Frydenberg i Oslo leste, hørte og snakket mye om 22. juli rett etter sommerferien. Når rettssaken nå er i gang skjermer de seg litt mer.
– Det har foregått så lenge, sier Maria Scharff Schulstock (13). De andre to ungdommene vi møter på Frydenberg skole i Oslo savner heller ikke mer informasjon om rettssaken på skolen.
– Nei, det er jo så mye i avisa om det. Og på tv, sier Marius Vandenburgt (14).
– Jeg har egentlig ikke fulgt med på saken. Rett etter at det hadde skjedde på Utøya leste jeg mye, men ikke nå lenger, sier Sidra Yousaf (14). Over hele landet har lærere og barnehageansatte forberedt seg på hvordan de skal møte barn og unge når saken nå er oppe i rettssystemet. Rådene fra spesialistene er klare: Vær åpne for å snakke med barn og unge om det som skjer. Selv om ungdommene på Frydenberg sier de ikke følger saken tett, har de fått med seg en del.
– Jeg så på nyhetene i går at han gråt når han så videoen sin, sier Marius.
Hjelp dem å forstå
«Elevene trenger hjelp til å forstå hva som skjer i rettssaken og hvordan de kan beskytte seg mot sterke inntrykk. Dette pedagogiske arbeidet bør skolene planlegge,» skriver Utdanningsdirektoratet på sine sider. Rådene kommer fra psykolog Magne Raundalen, spesialpedagog Jon-Håkon Schultz og forsker Åse Langballe. Ifølge dem vil den enorme mediedekningen gjøre det umulig å skjerme barn og unge, og fokuset kan skape frykt og engstelse.
– Vi legger ikke lokk på rettssaken og det som skjer, men har en moderat tilnærming til det, sier rektor på Frydenberg skole, Ronny Trogstad. Noe av det elevene har snakket om er rettssystemet vi har i Norge.
– Vi har sett at er det er viktig for elevene å få vite at de er trygge, og at gjerningsmannen får sin dom, sier rektor Ronny Trogstad. Elevene har diskutert straff.
– Jeg lurer på om han kommer ut av fengsel, sier Sidra. Marius tror det.
– Mange mener han bør få livstid, men vi må jo følge de lovene vi har, sier Marius.
– Vi har snakket om at hvis man er for lenge i fengsel kan man bli galere. Og, ja, han bør jo ikke bli det, sier Maria, men legger til: Burde Norge ta den risken? Å slippe han ut igjen?
Marius og Sidra tror ikke det kommer til å skje på mange år.
– Folk vil jo bli redde når de ser han, og jeg tror ikke noen vil ha noe med han å gjøre, sier Sidra. Marius kan tenke seg en mulighet:
– Hvis han får psykisk hjelp så kanskje han skjønner hva han har gjort. Da kan han kanskje komme ut, sier Marius.
Mange detaljer
– Neste uke får vi besøk av en ungdom som var på Utøya. Han skal snakke om livet etter 22. juli. Vi diskuterte dette i kollegiet og fant ut at det akkurat nå kan være fint for elevene å få mer enn skjermbilder av det som skjedde, sier rektor Ronny Trogstad. Det tilbudet er frivillig.
– Det er valgfritt å delta, og helt greit om enkeltelever ikke ønsker å være til stede, sier Trogstad. Elevene er glade for å kunne velge selv hvor mye fokus de skal ha på rettssaken.
– Foreldrene mine mener vel at jeg skal bestemme selv om jeg vil følge med på rettssaken eller ikke, sier Marius.
– Dere vet jo mye om saken og må jo ha fulgt godt med?
– Det går jo ikke å unngå det, sier Marius.
– Det er litt for mye i mediene. Noe kan gå over til sladder nesten. Det liker jeg ikke. Det er nesten som om han blir en kjendis, sier Maria og legger til: Vi har snakket om det på skolen, at det ikke skal være noe press på at vi må se alt.
Råd lærere kan gi til ungdom:
1. Respekter at det er svært ulike behov i forhold til hvor mye en ønsker å følge med i saken dine venner kan tenke annerledes enn deg.
2. Forsøk å begrense det du utsetter deg for til en daglig kort oppdatering.
3. Vær forberedt på at gjerningsmannen får mye fokus, mer enn de som ble rammet.
4. Det vil være normalt å bli urolig over noe av det du leser eller ser på TV, greier du å redusere eksponering, vil du sannsynligvis bli mindre urolig.
5. Bruk metoder som har virket for deg før om du blir urolig.
6. Bruk gjerne en venn eller voksen til å snakke med om du blir redd, trist eller urolig av det du hører
7. Ta gjerne en prat med mor eller far eller en annen voksen om det som kommer frem i rettssaken, de har mer erfaring enn deg og kan forklare om det er noe du ikke skjønner.
Kilde: Utdanningsdirektoratet, Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi.