Utdanning,
Hausmanns gt. 17
PB 9191 Grønland,
0134 Oslo.

Tlf. +47 24 14 20 00
redaksjonen@utdanningsnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland

Nettredaktør:
Paal M. Svendsen

Utgiver:
Utdanningsforbundet

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Utdanning.
Utdanning er medlem i
Den Norske Fagpresses Forening, og arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

- Skolene må tilby minst to valgfag, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen på en pressekonferanse før skolestarten 2012. (Foto: Lena Opseth)
– Skolen skal bli mer praktisk
En mer praktisk og variert skole som motiverer flere og som gir mestringsopplevelser er skolen kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha. Derfor innføres valgfag i ungdomsskolene i høst. Og skolene må tilby minst to.

Det sa Halvorsen på en pressekonferanse i dag der hun la fram sin strategi for å få til en mer praktisk og variert skoledag.

Rett nok er det åtte ulike valgfag som på papiret kan innføres i høst, men siden mange skoler er små, og bestemmelsen om å innføre valgfag kom seint, vil de fleste skoler kun klare å tilby et fåtall. Marienlyst skole i Oslo, der pressekonferansen ble holdt, og som er den største grunnskolen i Oslo, vil for eksempel tilby fire valgfag.

– Vi er klar over utfordringen, men sier at skolene må tilby minst to, sa Halvorsen.

- Jobber med lærertetthet 

Halvorsen sa også at hun er klar over at innføringen av valgfag vil kreve høyere lærertetthet. Hun kunne imidlertid ikke love at en norm for lærertetthet vil komme i nærmeste framtid.

– Men det er en sentral problemstilling, og vi jobber med saken, sa Halvorsen.

Hun understreket at hun ser innføring av valgfag som en milepæl i å utvikle ungdomstrinnet. Neste skoleår bygges ordningen ut med syv nye valgfag.

– Men det er nødvendig med flere tiltak. Derfor har vi utarbeidet en femårig strategi for ungdomstrinnet der blant annet satsing på klasseledelse og kompetanseheving hos lærere der erfaringsutveksling om praktisk og varierte metoder blir et viktig element. Dette skoleåret vil opplegget bli prøvd ut i 22 kommuner og et utvalg skoler, sa Halvorsen.

Tilpasset undervisning

Halvorsen sa at også de skoleflinke elevene på ungdomstrinnet skal få noe å strekke seg etter ved at de vil kunne ta fag på videregående nivå. Det vil være opp til kommunen og skolens leder å legge til rette for at elevene kan benytte denne muligheten.

Elever som sliter i skolen skal kunne få hjelp av Ny-Giv – som er Kunnskapsdepartementets prosjekt for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet er en felles satsing mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Ny Giv tilbyr elever som sliter faglig ekstra intensivopplæring mot slutten av ungdomsskolen og i videregående opplæring, for å tette kunnskapshull. I år er det tredje året det har vært gjennomført sommeraktiviteter i prosjektet for å gi ungdommer en ny mulighet.

500 millioner til Ny Giv

I løpet av året skal alle landets kommuner være med i Ny Giv-samarbeidet. Totalt blir det satt av om lag 500 millioner kroner til Ny Giv i perioden 2011–2013.

– Mitt mål er at den ordinære skolen etter hvert skal endre seg så mye at dette prosjektet til slutt blir overflødig. Alle elever skal møte en praktisk og variert skole, sa Halvorsen.

Hun pekte også på at den akademiske inngangen til læring har fått for stor plass, og at oppfatningen av hva kunnskap er, er i ferd med å utvides.

–Yrkesfag og fagbrev har for lav status i Norge. Norge er helt avhengig av de gode fagarbeiderne, og yrkesfag trenger en større plass i skoledebatten, sa Halvorsen.


Kommentarer:
Læreplanene generelle del
Den generelle del av læreplanen fra L 97 gjelder fortsatt. Det er sjelden å høre at det refereres til den. Den uttrykker skolens mandat og skal være styrende for skolens oppdrag når det gjelder læring, ferdigheter og holdninger. Børst støvet av den og legg den til grunn for all virksomhet i skolen. Lærertetthet, hva er det? Er det lærere som står tett i tett? Dropp denne intetsigende ordkonstruksjonen og snakk heller om maksstørrelse på klasser/grupper. Det forstår alle.
Praktiske valgfag?
Hvor praktisk er det mulig å gjøre et fag når en lærer får 20-30 elever i en gruppe? Hvis skolene ikke får midler til økt lærertetthet ved innføring av valgfagene risikerer vi mere stress og flere som melder seg ut av læreryrket. Det vil dessuten utgjøre en risiko å skulle håndtere en så stor gruppe på kjøkken eller i sløydsal.
Det politiske mijø har fått den skolen de selv har ønsket

 

Det er ikke skolen selv som har skapt "teoriskolen" (spesielt innenfor yrkesfagene), den har politikerne selv laget gjennom læreplaner, forskrifter m.m.

Vi som jobber i yrkesfagene/programmene ønsker oss mer praksis noe som fører til færre elever i klasser og behov for utstyr og materialer til å gjennomføre dette. Vi kunne bruke alle de pengene som går til alle forskjellige prosjekter for å øke gjennomføringen i vgs.

Vi savner også lovnaden fra kunnskapsministeren vedrørende max antall elever i klasser. Jeg tror at hun ikke tør å gjeninnføre dette, for da får hun KS på nakken. Hvem skal betale dette, vil da være spørsmålet fra KS.

Vi skal nå i vgs. gå tilbake og gjeninnføre eng. modellen som vi hadde før. Tenk på alle de pengene som er blitt brukt på å utarbeide læreplaner, bøker, kurs m.m. De kunne sikkert vært brukt på en mer fornuftig måte.

Vi må også begynne å stille krav til at elever på ungdomsskolen må ha bestått i matte, norsk og engelsk for å komme inn på vgs. Vi må få utdanningsdirektoratet til å slutte med alle krav om rapportering og la få undervise i stedet for å bli byråkrater.

Roger Kristoffersen. Borg vgs.

Hvor blir det av respekten for yrkeskompetansen?
Valgfag kan bli en berikelse for elevene og skolen. Men å undervise i enda et fag man ikke har kompetanse i, gjør ikke akkurat at læreryrket får høyere status eller lærerne større trivsel. Jeg trives veldig godt med å undervise i fag jeg har utdanning og kompetanse i. Da er jeg stolt over å være lærer. Men skal lærere pådyttes en rolle som en-som-gjør-noe-hun-egentlig-ikke-kan-men-som-man-tross-alt-greier-sånn-noen-lunde-bra, til en sånn passe lønn ift andre yrker med tilsvarende lang utdanning, så blir det kanskje ikke en veldig attraktiv jobb... Og de som sitter igjen som lærere, er kanskje de som faktisk passer i betegnelsen en-som-gjør-noe-hun-egentlig-ikke-kan-men-som-man-tross-alt-greier-sånn-noen-lunde-bra...? Evt en som har jobbet lenge nok til å kare til seg de fagene hun kan - og lar de nye lærerne ta de fagene som ingen har kompetanse til uansett?
Nye fag

Valgfagene, Arbeidslivsfag, Utdanningsvalg. Dette er etter hvert 13 NYE fag i ungdomsskolen. Fag med sine særpreg basert på en praktisk tilnærming. Hvis vi ikke har lykkes tidligere med å arbeide praktisk med design, teater, vitenskap eller håndverk har det vel sine bestemte grunner. Fagplanene er jo åpne for slikt arbeid. Uten delingstimer, spesialrom, økonomi til innkjøp eller tilstrekkelig faglærerkompetanse har det praktiske blitt nedprioritert. Dette skyldes ikke latskap eller vrangvilje hos lærere.

Nye fag skal planlegges, undervisningen skal gjennomføres og vurderes, alt i en praktisk vinkling. Hvor har Halvorsen forskningsmessig belegg for at den beste måten å innføre nye fag skjer med en slik hast at læreren ikke får anledning til å oppdatere seg faglig før de pådyttes arbeidet som skal frelse skolen?

Løftebrudd om lærertetthet

Hvor ble det av løftet den rødgrønne regjeringen ga på Soria Moria om å innføre minstenorm for lærertetthet? Og hvor ble det av bladet Utdannings reaksjon på løftebruddet?

Hvor er den høystemte patosen bladet (redaktøren) ellers bruker hvis en borgerlig politikk (f.eks. i Oslo) skal kritiseres? Å referere kunnskapsministeren med "Vi er klar over utfordringen," er slapt. Er den kritiske pennen blitt litt sløv i løpet av sommerferien?

Praktiske valgfag

–Yrkesfag og fagbrev har for lav status i Norge. Norge er helt avhengig av de gode fagarbeiderne, og yrkesfag trenger en større plass i skoledebatten, sier altså kunnskapsministeren ifølge ovenstående.

Kai Bråthen spør i innlegget over hva det betyr at skolen skal bli mer praktisk. Så vidt jeg kan se betyr det visst ikke at lærere som er spesialister i praktisk opplæring, med tidligere jobber i industrien hvor de fleste yrkesfagelever kommer til å havne, med tilgang på maskiner/utstyr som gjør opplæringen interessant/meningsfull og med førstehånds kjennskap til yrkeslivet skal hjelpe til med denne undervisningen

Med hilsen Kristoffer Wemundstad

Typisk politikermatematikk
De sier ungdomsskolen skal bli mer praktisk, men de tar timer fra Kunst og Handverk for å få plass til valgfagene. De gjør ikke skolen mer praktisk. I stedet får elevene mindre estetiske fag om de ikke velger et estetisk valgfag. Og ikke alle skoler tilbyr et estetisk valgfag.
Hva betyr det at skolen skal bli mer praktisk?

Hva betyr det at skolen skal bli mer praktisk? Elevene slutter på videregående pga. problemer med matematikk og engelsk. Problemer i disse fagene starter i første klasse i grunnskolen. Spesielt i matematikk trenger skolene laborativt materiell. Bruk de 500 millionene til matematikkmateriell for begynneropplæringen i grunnskolen. Matematikklærerne kan finne en god fagbokliste her: www.mattekai.com  

Du finner også gode matematikklenker på samme sted.

Fullt navn:
Overskrift:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
       Vi publiserer kun innlegg som er sendt inn med fullt navn
Lærer dømt for å fortelle om fiktive overgrep
Samfunn | 24.05.2013

En mannlig lærer fra Follo er dømt for å lagt ut detaljerte skildringer av fiktive seksuelle overgrep av barn på nett. Mannen har forklart at han ville lure pedofile.

Les hele saken

Bredt skoleforlik i Sverige
Samfunn | 24.05.2013
Av Knut Hovland

De borgerlige regjeringspartiene, Sosialdemokratene og Miljøpartiet ble i går kveld enige om et forlik når det gjelder friskolene. Forliket innebærer i praksis en innstramming for friskolene i vårt naboland.

Les hele saken

 
Frakter elever til skolen i båt
Samfunn | 23.05.2013
Av Paal M. Svendsen

Rendalen. Kart: Google maps I Rendalen i Hedmark står fylkesveien under vann. Elever som skulle til skolen i dag ble transportert med båt.

Les hele saken

Får lære naturfag av de beste
Høyere utdanning | 23.05.2013

Statssekretær Elisabeth Dahle og fylkesrådmann Tron Bamrud på Energy Camp i fjor. Foto: Energy Camp Under middels resultater på Pisa undersøkelsen i naturfag (2006), fikk Nes kommune til å tenke annerledes.

Les hele saken

 
Prioriterer tjenester fremfor vedlikehold
Samfunn | 23.05.2013

Helge Eide. Foto: Paal M. Svendsen Kommunene nedprioriterer vedlikehold av bygg og anlegg på grunn av presset økonomi.

Les hele saken

Færre deltakere på nettkurs
Samfunn | 23.05.2013

Nettskolene hadde i overkant av 17 000 deltakere høsten 2012, en nedgang på nesten 12 prosent fra året før.

Les hele saken

 
Første resultater i Utdanningsvalg
Høyere utdanning | 23.05.2013

I dag får historiens første studenter i faget Utdanningsvalg resultatet på sine eksamensoppgaver.

Les hele saken

1814-bibliografien er tilgjengelig på nett
Samfunn | 23.05.2013

Nasjonalbibliotekets nye 1814-bibliografi: 1814–bibliografi: litteratur fra og om 1812–1814 er nå tilgjengelig på nett.

Les hele saken

 
Elever vil ha mer aktivitet i undervisningen
Grunnskole | 23.05.2013

En ny dansk undersøkelse viser at elever ønsker mer aktivitet undervisning. Nå krever det danske Børnerådet at dette blir høyt prioritert i den nye grunnskolereformen.

Les hele saken

Overrakte Holmboeprisen til Meløy-lærer
Grunnskole | 22.05.2013

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og lærer Anne-Mari Jensen. Foto: Kunnskapsdepartementet I dag ble matematikklærer Anne-Mari Jensen fra Meløy i Nordland hedret med Holmboeprisen 2013.

Les hele saken

 
annonser annonser: