Prosjektleder Solheim sier til Utdanning at kommunene bruker resultatene fra leseprøvene, som Lesesentret ved Universitetet i Stavanger har utvikla, til å rangere skoler og lærere.
Det er de ikke egna til og gir derfor ikke noe svar på spørsmål om kvaliteten på undervisninga. Viktigere er at når de blir bruk for rangering kan det ødelegge for den opprinnelige hensikten. Dermed risikerer man at barn som sliter ikke blir oppdaga og dermed ikke får hjelp, ifølge Solheim.
Kartleggingsprøvene er laga for elever i første til tredje klasse
- Åpner for drilling
– De minste skolebarn kan være i god skriftspråklig utvikling, sjøl om de tilsynelatende ikke viser det så tydelig. Å skille dem som følger sin egen vei inn i skriftspråket fra dem som sliter, kan være vanskelig. Derfor har vi laga ulike tester som skal gjøre det lettere for lærerne å se hva hvert enkelt barn trenger, sier Ragnar Gees Solheim.
Men ifølge Solheim blir resultatene fra testene brukt til å rangere hvor gode elevene i klasser og skoler er til å lese, og med det hvor god undervisninga er.
– Da er det fristende for lærerne å drille klassen detaljert på de orda de veit testene vil ta opp. For dette er tester som er åpne og kjent. Dermed faller hele poenget. Vi veit jo barn med lese- og skriveproblemer ofte kompenserer med å øve opp en god hukommelse. Blir de drillet, kan de gå gjennom slike tester uten at deres problemer blir oppdaga, sier Solheim.
- Fortvilte lærere på telefonen
Han forteller også at skoler eller kommuner legger sammen resultatet av enkelttester og forholder seg til et slags snittresultat, trass i at testene dårlig kan sammenlignes.
– Dessuten er testene svært enkle. Førti-femti prosent av elevene klarer alle svara. Derfor gir testene ingen informasjon om hvordan halvparten av elevene, de som klarer testen, fordeler seg og hvor flinke de flinkeste er. Men nettopp slike opplysninger hadde vært nyttige for den som ville rangert elevenes ferdigheter, sier Solheim.
– Hvordan er dere blitt kjent med denne praksisen?
– Vi har stadig vekk fortvilte lærere på telefonen, og vi har kontakt med kommunene. Likevel er det vanskelig å få en diskusjon om dette, sier Solheim.
- Udokumentert
Direktør for avdeling utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, deler helt Solheims oppfatning om at en bruk av testene slik Solheim skildrer er uheldig. KS er kommunenes sentralorganisasjon. Men Jøsendal kjenner på ingen måte igjen denne praksisen.
– Er dette et dokumenterbart problem, skal vi naturligvis lytte til det. Men baserer utspillet seg på uformelle inntrykk, framstår det som et skudd fra hofta, sier Jan Sivert Jøsendal i KS.
Som direktør for avdeling for utdanning har han ikke registrert innspill fra Senter for leseforskning om at kommunene bruker tester uhensiktsmessig.
– Kommunene har et behov for ansvarliggjøring av undervisningskvalitet, slår Jøsendal fast. Men i samme åndedrett sier han også at de ansvarlige i kommunene er levende opptatt av at kartlegging skal støtte opp om en god utvikling for den enkelte elev. Det er svært uheldig hvis tester som primært er laga for kartlegging blir brukt til å rangere klasser og skoler.
– Jeg har midlertid ikke noe grunnlag for å si at dette skjer, sier Jan Sivert Jøsendal.
