Grunnskole
| Publisert
20.06.2012 09:44
| Oppdatert
20.06.2012 09:48
– Det kan virke som om noen foreldre ser på leksehjelpen som frikjøpt tid. Vi ser når foreldrene ikke har sett over barnas lekser. Da er de ofte slurvete gjort, sier kontaktlærer Øyvind Raknes til Bergens Tidende.
– Ikke kontrollert
Sammen med kollega Astrid Hauge underviser de fjerdeklassinger på Kleppe skole på Askøy, og de opplever at leksehjelpen fungerer som hvilepute for noen foreldre.
– Vi gir klar beskjed i begynnelsen av skoleåret om at leksene ikke skal komme direkte til oss fra leksehjelpen, men likevel får vi inn lekser som ikke er kontrollert, sier hun.
Avisa har gjort en undersøkelse blant 138 lærere som underviser i første til fjerde klasse i Hordaland. Seks av ti svarer at leksehjelpen har ført til at foreldrene hjelper barna mindre med leksene.
«Foreldre sa fra seg ansvaret da elevene begynte på leksehjelp», skriver en lærer.
– Ressursspørsmål
Astrid Hauge sier at det er de elevene som trenger det mest som taper på dette.
– For elever som får hjelp hjemme og er ressurssterke, fungerer tilbudet godt. Problemet er hvis foreldrene til de som trenger det mest, tenker at leksehjelpen tar ansvaret. Da vil tilbudet om leksehjelp forverre situasjonen for disse elevene, sier Hauge.
Anita Knapskog i Utdanningsforbundet i Hordaland mener at det viktigste for barnas utvikling er den gode dialogen mellom skole og hjem om elevens arbeid.
– Dette er et ressursspørsmål. Vi kan derfor spørre om leksehjelp var det rette grepet i prioriteringen av ressurser i grunnskolen, sier hun.
