Mildred S. Dresselhaus får prisen innen nanovitenskap. Hun er tilknyttet Massachusetts Institute of Technology i USA og har forsket på molekylstrukturer av karbon, og hun forutså at det kunne være et molekyl bestående av 60 karbonatomer. En modell av et dette molekylet er på kjemisk institutt på Blindern. Det kjemiske navnet er buckminsterfulleren.
Et karbonsjikt så tynt som ett atom har hun bøyd til rør, og det er så blitt vridd – og det har fått overraskende nye egenskaper. Hun har fått prisen for hennes bidrag til kunnskapen om karbonbaserte nanostrukturer.
Kavliprisen, som er innstiftet av den suksessrike nordmannen Fred Kavli, deles ut annethvert år til vitenskapspersoner som har utmerket seg innenfor områdene nevrovitenskap, nanovitenskap eller astronomi. Første gang var i 2008. Det kan være en eller flere innen hver kategori som får prisen, og det er en million dollar til deling innen hvert felt.
Årets mottakere av Kavliprisen ble kunngjort 1. juni Vitenskapsakademiet i Oslo. Prisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet.
De har fått prisen for deres oppdagelser i det ytre solsystemet utenfor Pluto. Det startet med at Jewitt undret seg over at det var så "tomt" i rommet utenfor Pluto, den gangen regnet som vår ytterste planet. Kunne det være at gravitasjon fra planetene innenfor hadde "slukt" eventuell materie fra der ute? Bruk av bedre teleskoper og med bedre verktøy til å analysere bilder tatt i dette området ga overraskelser. Jewitt fant, senere sammen med Luu, mange objekter som befant seg langt utenfor vårt til da kjente solsystem.
Etter hvert trådte et bilde av et nytt solsystem fram. Områdene med de nye objektene ble kalt Kuiperbeltet, oppkalt etter den nederlandsk-amerikanske astronomen Gerard Kuipers, som i 1951 mente det i tidligere tider hadde eksistert en samling av små objekter der ute. Man har beregnet at i beltet er det mer enn 70.000 objekter med diameter større enn 100 kilometer. I 2006 diskuterte astronomene hvilke krav en måtte stille til et himmellegeme for at det skulle kalles en planet. Man ble enig om at en planet som sirklet rundt solen, måtte være så stor at dens egen gravitasjon formet den til en kule. Pluto faller da innenfor definisjonen. Men lenger ute er det himmellegemer som Eris og Ceres, da måtte de også kalles planeter. I den store diskusjonen blant astronomene som så fulgte, ble Pluto degradert til dvergplanet og havnet i kategori med Eris og Ceres.
Et uløst problem er at himmellegemet Sedna som har en så langstrakt oval bane, at det nærmest er postulert at det langt der ute må være et kjempestort himmellegeme som ennå ikke er oppdaget og som påvirker Sedna. 11.400 år bruker Sedna på et omløp rundt sola!
Nevrovitenskap
Prisen er delt mellom Cornelia Isabella Bargmann, Rockefeller University New York USA, Winfried Denk, Max Planck-instituttet for medisinsk forskning, Tyskland, og Ann M. Graybiel, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA, USA.
Deres innsats er å ha belyst "grunnleggende nervemekanismer som danner basis for persepsjon og beslutninger.
Bargmann har studert ormen C. elegans, som er en millimeter lang, og den har bare 302 nerveceller. Det har gjort det mye lettere å studere utviklingen og funksjonen av dette nervesystemet, enn å gi seg i kast med å studere kompleksiteten i nevesystemet til pattedyr. Hun har utført pionérarbeid som har gitt innsikt i molekylære "brytere" og kontroller for ormens bevegelser og atferd.
Winfried Denk har utviklet mikroskopteknikker som gjør det mulig å se underliggende strukturer i en levende organisme uten at vevet blir skadet.
Ann M. Graybiel har forsket på hvordan vi lærer å utføre oppgaver som repeteres til de blir nesten automatiske, for eksempel det at vi uten å tenke tråkker på bremsen når vi ser at trafikklyset skrifter til rødt. Hun har funnet stedet i hjernen, striatum, som er aktivt i slike sammenhenger. Tidligere hadde man erfart ved obduksjon at striatum var skadet hos pasienter som døde med Parkinsons sykdom eller Huntingtons sykdom. Men man visste ikke da at dette området hadde betydning for læring.
Ved hjelp av ulike teknikker, blant annet ved bruk av mikroskop og genetikk, har hun laget oversikter over hvordan signalene går i hjernen. 4. september 2012 vil årets mottakere av Kavliprisene få overrakt prisene av kong Harald i Oslo Konserthus.