(Etter at Utdanning konfronterte Tora Aasland med at to av uttalelsene i denne artikkelen er faktiske feil, har hun beklaget og korrigert. Korrigeringene gjelder uttalelsen om at det er nok kvalifiserte søkere til å fylle plassene på lærerutdanningen, og at barnehagetilbudet er bedre utbygd i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Beklagelsen og korreksjonen er publisert i en sak som ble lagt ut 18. august 2011.)
Minimumskravet for opptak til grunnskolelærerutdanningen er karakteren 3 i norsk og matte, samt 35 skolepoeng. Rundt 35 prosent av årets søkere til lærerutdanningene er ikke kvalifiserte for opptak, og for for lærerutdanningen for 1.-7. trinn er det over 40 prosent som ikke er kvalifiserte.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) mener det er greit så lenge det er nok kvalifiserte søkere til å fylle de studieplassene som finnes.
- Hvis du sammenligner med medisinstudiet, så er det 90 prosent av søkerne der som ikke kommer inn, og der går man etter kvalifikasjoner. Og det er det viktig at vi gjør på lærerstudiet også gjennom at de som ikke er kvalifiserte, ikke kommer inn, sier Aasland.
- Er fornøyd med kravene
Andelen ukvalifiserte søkere til lærerutdanningen har ikke endret seg vesentlig fra i fjor, og Kunnskapsdepartementet har ingen planer om å endre opptakskravene, verken gjennom å gjøre det vanskeligere eller lettere å komme inn.
- Noen mener at vi ikke skal ha de kvalifikasjonskravene vi har, og andre mener de bør være strengere. Vi er fornøyd med de kravene vi har satt og kommer til å fortsette med det, sier Aasland.
Ingen tidsplan for pedagogtetthet
Denne uken ble det også kjent at Kunnskapsdepartementet vil presisere kravene om pedagogtetthet i barnehagene, noe som fører til en oppjustering av tallet på hvor mange førskolelærere som mangler i Barnehage-Norge. Med den nye presiseringen mangler det nå 6000 førskolelærere i barnehagene. Samtidig har antallet søkere til førskolelærerutdanningen sunket gjennom de siste tre årene.
- Studieplassene har vi, men vi skulle gjerne hatt flere som søkte på de plassene. Samtidig er det også altfor mange som slutter underveis, eller begynner i andre yrker etter endt utdanning. Så rekruttering og frafall er de to viktigste utfordringene, sier Aasland.
De utvider nå rekrutteringskampanjen for lærerutdanningen, GNIST, til også å gjelde førskolelærerutdanningen.
- Vi ser at det har hjulpet på rekrutteringen til lærerutdanningen, så håper vi å få en uttelling på det allerede i neste søkerrunde for førskolelærerutdanningen, sier Aasland.
- Har regjeringen noe konkret mål om når de skal ha full dekning med pedagoger i barnehagene?
- Vi har ikke noe konkret mål for det, annet enn at her er det en jobb å gjøre. Dette haster jo, men vi har ingen konkret tidsplan, sier Aasland.
- I Sverige er andelen pedagoger i barnehagene på 50 prosent, og i Danmark er den 60 prosent, mens i Norge er andelen pedagoger kun 30 prosent – hva er grunnen til det?
- Noe av forklaringen er at vi etter hvert har en mye bedre utbygd barnehagesektor enn de to landene, så vi har behov for flere folk. Men uansett vil dette være en sak hvor det er et mål for oss å få høyere pedagogtetthet, sier Aasland.
