– Tallene viser at videreutdanningsstrategien begynner å virke, sier Anne-Ma Grønli, avdelingsdirektør for skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet.

Hun sier at selv om antall studieplasser opprinnelig var fastsatt til 1700, vil det nå bli etablert flere plasser, slik at samtlige søkere som er prioritert fra sin kommune, vil få plass.

Hun tilføyer at det er skoleeiernes prioritering av søkere som er bremsen i forhold til hvor mange videreutdanningsplasser som blir etablert. I fjor søkte hele 3730 lærere kommunen om videreutdanning, men bare 1538 ble prioritert. I år er søkertallet 3 671, mens kommunene har prioritert 1847 søkere.

Pris er ikke kroner, men tid

Det er Oxford Research som har evaluert «Strategi for videreutdanning av lærere 2009 – 12», og som har funnet fram til tallene og som har presentert dem i en rapport som kom 4. mai.

Grønli tror at det er den nye finansieringsordningen av videreutdanningen som trer i kraft fra høsten av, som er årsaken til at kommunene i år prioriterer flere søkere. Den nye ordningen gjør at kommunene slipper billigere fra finansieringen, fordi staten tar en større andel. Mens finansieringen av plassene til nå har vært at staten betaler 40 prosent, kommunene 40 prosent og lærerne 20 prosent, er ordningen endret fra høsten slik at staten betaler 50 prosent, kommunene 25 prosent og lærerne 25 prosent.

Grønli presiserer at prisen lærerne må betale, ikke er en pris i form av kroner, men en pris i form av tid de må bruke på studiene. Det er stort sett en 30 poengs videreutdanning lærerne tar.

4000 har tatt videreutdanning

Til sammen har 4000 lærere tatt videreutdanning siden 2009, det året da stat, kommune, arbeidstaker og universitet- og høyskolesektoren gikk sammen om en strategi for videreutdanning. I år er avtalen forlenget fram til 2015.

– Altfor mange lærere mangler betydelig kompetanse. Det at 1847 lærere vil ta videreutdanning fra høsten, viser at strategien begynner å slå inn, sier Grønli.