I boka «Krenkelse i skolen – mobbingens bakteppe», som kom i vår og har vakt mye debatt, angriper Jostein Alberti–Espenes antimobbeprogrammene i skolen. – Mobbeprogrammene har ikke ønsket effekt, konkluderer han og dokumenterer påstanden med forskning.

For å belyse temaet hadde Utdanningsforbundet torsdag kveld invitert forfatteren til å innlede til debatt i Lærernes hus i Oslo om dagens antimobbeprogram. Hvordan forstår vi mobbing, og hvilke alternativer fins til dagens antimobbeprogram?

Ulik dokumentasjon

To forsvarere av antimobbeprogrammene, forsker Kyrre Breivik og iverksetter av Olweusprogrammene i Norge, Anders Baraldsnes, var også invitert til å innlede.

– Antimobbeprogram har vært brukt i skolen en årrekke, det har vært brukt mye penger på slike program, likevel er det ikke blitt mindre mobbinge, påpekte Alberti-Espenes og viste til uavhengig forskning fra NIFU STEP og det svenske Skolverket.

Påstanden fra forfatteren fikk ikke stå uimotsagt.

– Forskningen strides om dette. Den mest omfattende og systematiske vitenskapelige analysen som er gjort på effekten av mobbeprogram, Campbell-rapporten, viser at det virker. Olweusprogrammet kom svært godt ut, og det kan vise til en reduksjon i mobbing på 30–50 prosent, sa Kyrre Breivik, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Vest Uni Helse.

Anders Baraldsnes hadde ytterligere tall på at antimobbeprogram virker.

– Olweusprogrammet har redusert mobbingen i Skedsmoskolen med ca. 50 prosent. Programmet gir lærerne et verktøy og en systematikk å arbeide etter der målet er å øke de ansattes kompetanse i hva krenkelse og mobbing er, sa han.

Baraldsnes opplyste at Olweusprogrammet er innført i 500 skoler i Norge, 200 skoler i Sverige, 200 i Litauen og ved 8000 skoler i USA.

50 millioner på 11 år

Det kom fram at den negative oppmerksomheten rundt antimobbeprogram som boka til Alberti-Espenes har vakt, førte til at Utdanningsdirektoratet ønsket å stoppe støtten til antimobbeprogrammene. Ifølge Aftenposten er det brukt 50 millioner kroner på antimobbeprogram siden 2001.

– Men kunnskapsminister Kristin Halvorsen var ikke enig og har overkjørte direktoratet i saken, sa Breivik.

– Nylig har Utdanningsetaten i Oslo spurt skolene om de vil bytte ut Olweusprogrammene. Bare tre skoler vil bytte program. Det viser at skolene oppfatter dette som et godt systemtiltak med gode verktøy, sa Baraldsnes.

Forfatter Jostein Alberti-Espenes hevdet på sin side at antimobbeprogram er en unødvendig utgiftspost.

– Lærerne sitter med nøkkelen til å gjøre livet enten søtt eller surt for elevene. Legg vekk programmene, men hent ut de beste elementene i dem først. Lærere må selv identifisere det de er gode på og skape et godt læringsmiljø. De må styrke og vedlikeholde relasjoner, uttrykke mestringsforventninger og håndheve reglene slik at krenkelser reduseres, oppfordret Alberti-Espenes forsamlingen.

Både innledere og debattanter kunne imidlertid raskt enes på ett punkt: Det er viktig å få bukt med mobbingen. Men hvordan det best kan gjøres, er det ulike oppfatninger om. Det at forskningsresultatene ikke er entydige, gjør ikke saken enklere.