Utdanning spør prisvinneren om det ikke er overraskende at han, som har gjort store teoretiske bidrag til utviklingen av Internett, selv ikke anvender datamaskiner i sitt arbeid.

- Det jeg har bidratt med i den sammenheng er det matematiske grunnlaget for at det nettverket Internett utgjør, skal være effektivt, sier han.
Det er innen tallteori og grafteori prisvinneren har gjort sin store innsats. Og for å få en intuitiv forståelse hva en matematisk graf er, kan vi tenke oss at vi er i et selskap og tegner et diagram med en forbindelseslinje mellom de personer i selskapet som håndhilser på hverandre. Resultatet blir en graf. Internett er således å sammenlikne med en enormt stor graf.
- Algoritmene, ”oppskriftene”, for hvordan Internett er bygd opp, er laget av folk som ikke bruker datamaskiner. Det dreier seg om et rent teoretisk arbeid, forteller prisvinneren.

Han har også kommet til viktige resultater innen tallteori. Spesielt har ett av hans beviser her vakt stor respekt i fagmiljøet.

Kom sent i gang med matematikkstudier
- Var du spesielt interessert i matematikk da du gikk på skolen?
- Nei, ikke i grunnskolen. Men jeg husker at vi i gymnaset hadde noen hefter med som inneholdt matematiske problemer der vi skulle sende inn våre forslag til løsninger. Jeg var en flink elev, jeg fikk alltid gode karakterer. Språk var også fag som jeg gjorde det godt i, sier Szemerédi.

Han forteller at han begynte på medisinstudiet. Her var studentene disiplinerte og hardt arbeidende. Han tok en eksamen. Da studentene skulle i gang med disseksjoner, følte han at dette var ikke noe han, og han sluttet. Det ble da tre år med arbeid i en fabrikk.
Han hadde en kamerat som studert matematikk og som fortalte for Endre hvor interessant han syntes dette faget var. Det resulterte i at Szemerédi tok fatt på et studium i matematikk.

- Hvor gammel var du da du gjorde ditt første originale matematiske bevis?
- Jeg var da 25 år. Det ble publisert i et matematisk tidsskrift, men selve resultatet jeg hadde kommet fram til, var ikke særlig interessant, forteller den beskjedne og sympatiske prisvinneren.

En annerledes hjerne?

- Det sies om deg at du har en hjerne som har koplinger som ikke fins hos andre mennesker?

- Den påstanden tror jeg ikke på. Jeg har arbeidet disiplinert. Etter min vurdering har det vært viktig. Når man sier at folk har en annerledes hjerne enn andre, kan jo det gi grunnlag for å sende disse til et mentalsykehus, sier han med et humoristisk glimt i øyet.

- Hvordan fører utviklingen av matematikkfaget til framskritt?
- Det kan få flere tiår før et matematisk resultat (bevis) plutselig kan få stor betydning, Derfor tror jeg det er viktig, det arbeidet matematikerne gjør, sier han.

- Er du fremdeles aktiv som forsker?
- Jeg er ikke like ivrig som før, men jeg har ting jeg arbeider med. Selv i min alder kan man prestere gode ting, men tar bare litt lengre tid enn før. Det er noen interessante problemer innen analytisk tallteori jeg sysler med. Jeg gjør det av egen lyst, sier han.

- Hva er de viktigste utfordringer innen matematikkfaget i dag?
- Det er å finne gode måter å gjøre mer komplekse beregninger på, å finne gode algoritmer som matematikerne sier. For har du funnet en måte å løse ett bestemt problem på, kan du da lettere løse alle andre tilsvarende problemer (en algoritme er en stegvis prosedyre for å løse et problem).

Råd til norske matematikklærere

Vi spør Abelprisvinneren om han har noen gode råd å gi norske matematikklærere.
- Det er viktig å lære de unge at de skal argumentere for sine påstander, ikke bare sette dem fram ubegrunnet. De må lære å skille mellom hva som er sant og hva som er usant. Jeg har også fått innblikk i metodene som har gitt lærere Holmboeprisen. De kan stå som lysende eksempler å hva god undervisning er. Matematikk er en måte å tenke på, derfor er det godt for alle å lære matematikk, sier den sympatiske prisvinneren.

- Og hva skal han bruke prispengene til?
- Vi har fem barn, så de vil jo bli tilgodesett, men det er viktig at pengene ikke blir brukt til tilfeldig forbruk, men at de anvendes til noe som har mer varig verdi, sier han.