Rapporten samler forskningsresultater og historier om utviklingen i den svenske skolen etter 20 år med privatskoler og konkurranse om elevene. Erfaringene er interessante siden Høyre og Frp ønsker å innføre liknende systemer som i Sverige, mener Manifest Analyse.

Under Bondevik II-regjeringen åpnet daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) for langt flere friskoler/privatskoler i Norge enn tidligere. Nå sier både Høyre og Fremskrittspartiet at det kan bli aktuelt med en ny liberalisering dersom det blir regjeringsskifte neste år.

Høyre har i skolepolitiske debatter holdt fram Nederland som et godt eksempel på at det er fullt mulig å oppnå gode elevresultater med et stort innslag av friskoler. I tillegg blir det pekt på betydningen av at elevene og deres foresatte har reelle valgmuligheter, at det finnes alternativer til den offentlige skolen.

Svenske medier har de siste månedene meldt at det er en synkende interesse for friskoler og at flere og flere elever vil tilbake til den offentlig drevne skolen.

Hovedfunn i rapporten fra Manifest Analyse:

- Det svenske utdanningssystemet pleide å utmerke seg med gode resultater og lav ulikhet. Leseforståelsen blant yngre elever var blant de beste i OECD, i naturfag var svenske ungdommer på topp.

- 20 år senere går nesten hver fjerde elev ut av niende klasse uten godkjente karakterer, og mister dermed muligheten til å starte på videregående skole. Sverige har falt fra 3. til 19. plass på PISA-undersøkelsen i leseforståelse.

- 47 prosent av de videregående skolene i Sverige er nå private, av disse skolene eies 84 prosent av aksjeselskap.

- Fem skolekonsern dominerer markedet og de hadde en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009.

- Det er i dag store kvalitetsforskjeller på skolene. Hvilken skole eleven går på har fått mer å si for prestasjonene.

- Det frie skolevalget er blitt en «sorteringsmaskin», der foreldrene til godt motiverte og høytpresterende elever aktivt velger visse skoler og velger bort andre skoler.

- Erfaringene fra Sverige viser at mer konkurranse i skolen ikke bedrer resultatene. Tall fra OECD konkluderer med det samme.

- Sverige gjennomførte Høyre og FrPs drømmeskole på 90-tallet. Nå viser en rekke rapporter at konsekvensene har slått negativt ut for kunnskapsnivået til svenske elever, opplyser utreder og forfatter av rapporten, Ebba Boye.