Boye og Vanebo står på hver sin side politisk. Ove Vanebo har vært leder av Fremskrittspatiets Ungdom (FpU) og er fremdeles aktiv politiker for Fremskrittspartiet i fylkestinget i Buskerud.

Ebba Boye er nestleder i Sosialistisk Ungdom (SU).

I juni har de to offentligjort hver sin rapport om utviklingen i svensk skole. Boye var første ute med rapporten «Fritt fall – erfaringer fra privatisering og konkurranse i den svenske skolen». Vanebo gir henne svar i rapporten: «Om å rette baker for smed: Friskoler har ikke skylden for Sveriges svake skoleresultater.» Denne uken har de to debattert rapportene sine i Dagsavisen.

Da rapporten Fritt fall ble lansert, sa Boye:

- Sverige gjennomførte Høyre og FrPs drømmeskole på 90-tallet. Nå viser en rekke rapporter at konsekvensene har slått negativt ut for kunnskapsnivået til svenske elever.

Men i rapporten blir det slått klart fast at privatisering ikke har all skyld: «De kommersielle privatskolenes inntog er ikke eneste forklaring på de fallende resultatene i den svenske skolen,» skriver Boye og trekker fram en rekke andre faktorer som også har påvirket endringene.

Økonomisk krise

På 90-tallet opplevde Sverige en økonomisk krise. Krisen førte til en omlegging av finans- og pengepolitikken og økt press på offentlig sektor. I en artikkel i Samtiden av økonomen Ali Esbati i Manifest analyse, påpeker han at «til tross for at befolkningen i Sverige har økt med 750.000 siden 1990, har det blitt 35.000 færre ansatte i skolen og helse- og omsorgssektoren.»

I tillegg ble ansvaret for finansiering av de svenske skolene overført fra staten til kommunene på 1990-tallet. Den kommunale finansieringen har ført til større forskjeller mellom kommuner.

En annen faktor Boye peker på er at Sverige har innført fritt skolevalg, samt stykkprisfinansiering der pengene følger eleven. Økt fokus på konkurranse mellom skoler har dessuten ført til større forskjeller mellom skolene.

En konsekvens av utviklingen er større sosiale forskjeller. Boye viser til en rapport fra det svenske Skolverket som har følgende konklusjon: «Det samlede inntrykket, ut fra resultatene i PISA 2000 og 2009, er at Sverige ikke lenger inntar en topposisjon når det gjelder likhet i skolesystemet....Dels har forskjellene mellom høyt- og lavtpresterende elever økt, dels har forskjellene mellom høyt- og lavtpresterende skoler økt.»

Løser ikke alle problemer

- Jeg tror ikke at det å åpne for flere friskoler løser alle problemer i skolen. Men jeg har tro på at konkurranse fra friskoler fører til at også den offentlige skolen skjerper seg og blir bedre, sier Ove Vanebo når Utdanning møter ham på Civitas kontorer ved siden av Stortinget. Vanebo har nettopp fullført sin rapport om svensk skole og vil gjerne presentere funnene.

Den mer skråsikre Frp-politikeren havner nå litt i bakgrunnen.

- Jeg har innsett at jo mer jeg leste om dette temaet, jo mer komplekst ble det. Det er ikke mulig å komme fram til ett enkelt svar på hvorfor skoleresultatene i Sverige er dalende. Men det som er helt sikkert er at det å gi friskolene alene skylden for dalende skoleresultater – det blir for enkelt, konkluderer Vanebo.

Juristen er i ferd med å avslutte sin jobb i tankesmien Civita. Til høsten begynner han som advokatfullmektig i et advokatfirma i Oslo. Siden hele møterommet denne formiddagen er omgjort til skrytealbum, fullt av presseklipp fra diverse medier som har brakt til torgs tankesmien Civitas budskap, får vi låne tidligere utdanningsminister Kristin Clemets kontor.

Sosial mobilitet

Ser vi på utviklingen i svensk skole, er bildet sammensatt, sier Vanebo: - Friskolene trekker ikke ned resultatene; tvert imot scorer de private skolene bedre enn de kommunalt eide i PISA-undersøkelsene. Så kan man hevde at det skyldes at friskolene får elever med best sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn, men skoleforskeren Jonas Vlachos påpeker at friskolene får bedre resultater selv når man kontrollerer for familiebakgrunn, sier han.

Manifest analyse hevder at valgfriheten kommer skoleflinke elever til gode, siden disse elevene og deres foreldre i sterkere grad er bevisste på sine skolevalg. I et system der noen er vinnere, får vi også tapere, slår Boye fast.

Vanebo innrømmer at det finnes et visst belegg for at resurssterke elever og deres foreldre i større grad er de som velger skole aktivt. Samtidig mener han at fritt skolevalg er et gode, fordi det også gir flinke elever fra familier med lavere sosiokulturell bakgrunn muligheten til sosial mobilitet gjennom å velge en annen skole enn nærskolen.

- Det kommer helt an på hvordan systemet utformes. Det er mulig å tenke seg økonomiske incitamenter som kan motvirke en slik utvikling. For eksempel kan det avsettes en høyere stykkpris for elever som trenger spesielt tilrettelagt opplæring eller de som har behov for ekstra norskopplæring. Det må også være lov å sette inn spesielle tiltak på skoler i de store byene der man har særskilte strukturelle problemer.

- Utdanningsmyndighetenes jobb er å legge opp til rammebetingelser som gjør at det er mulig å motvirke en uheldig utvikling over tid, mener Vanebo.

Ingen enkle løsninger

Rapporten til Manifest analyse viser også til at det har skjedd en karakterinflasjon, «betygsinflation», i Sverige der høye karakterer ikke gjenspeiler prestasjonene.

En rapport fra det svenske konkurransetilsynet har kartlagt årsakene til karakterinflasjonen. Selv om konkurransen mellom skoler bidrar noe, er effektene små. Konkurrasetilsynet skriver at «huvudförklaringen finns troligen i det dårligt förankrade betygssystemet.»

Vanebo viser også til en rapport som konkluderer med at «de ändrade arbetsformerna troligen är den viktigaste förklaringen till den genomsnittliga resultatförsämringen i Sverige.»

Det problemfrie alternativet finnes ikke, mener Vanebo:

- Fjerner man valgfriheten og gjeninnfører nærskoleprinsippet, vil noen elever i de store byene gå på skoler der nesten alle elevene har utenlandsk bakgrunn, mens steder med høye boligpriser kun vil ha elever fra resurssterke familier.

I 2010 vedtok det svenske parlamentet en ny skolelov som skulle forsøke å bøte på den uheldig utviklingen i læringsresultater.

- At de valgte å beholde fritt skolevalg, samt at privatskolefinansieringen stort sett er uendret, viser at man må lete etter andre årsaker til problemene i svensk skole, sier Vanebo og fortsetter:

- Vi kan like gjerne peke på at andre arbeidsformer i skolen med mer ansvar for egen læring er innført, karaktersystemet er endret ved at man har gått vekk fra normalfordelingen og lærerutdanningen er forandret. Alle disse faktorene påvirker også læringen, sier Vanebo.

- Konkurranse får alle - også de offentlige skolene - til å strekke seg litt lenger, er hans synspunkt.