Det første inntaket til videregående skole er nå ferdig, og 220 000 unge har fått svar på søknaden sin. Flertallet av søkerne til videregående har såkalt ungdomsrett, det vil si en lovbestemt rett til videregående opplæring. En ringerunde til alle landets fylkeskommuner viser at 7418 søkere med ungdomsrett fortsatt står uten skoleplass fram til andre opptaket i august.
Svake elever er dårlige søkere
I Hordaland er det nå 852 ungdommer med ungdomsrett som ikke har fått noe tilbud.
-Det er mange som kommer rett fra ungdomsskolen med mindre enn 3 i snitt som står uten tilbud etter første inntak. Grunnen er at de har utnyttet søkeskjemaet dårlig, og bare søkt på skoler og linjer som har høye poengkrav, sier inntaksleder i Hordaland, Nils Skavhellen.
Han etterlyser bedre søknader. I Hordaland er det mulig å søke seks ulike skoler og fire ulike linjer på hver skole. En elev kan altså ha 24 ulike linjer på søkeskjemaet, men mange av de svakeste elevene søker bare på en eller to linjer.
-Enkelte av dem har bare søkt på for eksempel media og kommunikasjon, og med et snitt på 2.5 kommer de ikke inn der. Når vi skal fordele plasser må vi bare gi dem et tilfeldig tilbud, og da skal det noe til at vi treffer, sier Skavhellen.
Ikke alle får førstevalget
I Finnmark har bare 81 prosent av søkerne kommet inn på sitt første ønske. Ellers i landet ligger antall unge som får plass på den skolen de aller helst vil gå fra 87 til litt over 90 prosent. I Troms har alle søkere med ungdomsrett fått tilbud om plass på videregående i det første inntaket, og i fylket bestreber de seg på å gi så mange som mulig plass på førsteønsket.
-Vi tror det er viktig å gi så mange søkere som mulig plass på førsteønsket sitt. Får de det, øker sjansen for at de klarer å fullføre videregående skole, sier Kent Gudmundsen i Troms Fylkeskommune.
I Rogaland står hele 1796 elever med opplæringsrett på venteliste etter første inntak. En av grunnene er at fylket har noen populære linjer som unge fra hele landet søker seg til.
-Flyfag og brønnteknikk er landsdekkende linjer som får søkere fra hele landet. Disse blir stående på venteliste hos oss, men kommer de ikke inn, vil de bli tilbudt plass i egne fylker, sier Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning.
Usikker framtid
Hvert år er det mange unge som ikke tar imot den plassen de får på videregående, og de som forsvinner ut skal kontaktes av Oppsøkingstjenesten i fylket. Men heller ikke de makter å få tak i alle, og ikke alle de når ut til klarer tjenesten å få inn i skolen igjen. Inntaksleder i Hordaland, Nils Skavhellen, er bekymret for skoleframtida til mange av elevene som ikke får valgene sine innfridd.
-Alle får et tilbud, men hvert år er det mellom 300 og 400 elever som ikke svarer på om de vil motta skoleplassen de har fått og som dermed mister tilbudet. Hva disse ungdommene gjør de neste årene er ikke lett å si, sier Skavhellen.
