• Dette er hovedsaken i Utdanning nr 12/2012 som kommer denne uka. Hele saken leser du i bladet.

Alle vil bli landets beste i realfag, og med diverse kampanjer forsøker man å få elevene til å synes at mattenerder er trendy. Problemet er bare at det er ingen til å lære dem opp.

• Tall fra 2008 viste at 73 prosent av matematikklærerne i videregående var over 50 år, og halvparten av disse igjen var over 60.
• Bare ni prosent av realfagslærerne var under 39 år. Statistisk sentralbyrå (SSB) har meldt at Norge vil mangle 18.000 lærere i 2020.

– … den kvantitative grunnleggende forståelsen av doser …, sier den medisinske fysikeren Eirik Malinen og ser utover de seks utvalgte elevene som styrer strålemaskinen i en av de ti behandlingsbunkerne ved Radiumhospitalet i Oslo. 2.-trinnselevene ved Ullern videregående skole nikker. De er en del av «generasjon realfagskrise». Derfor står de her og fikler med en strålemaskin.

Utplasseringen er en del av et samarbeid mellom Ullern videregående skole og Oslo Cancer Cluster, en organisasjon som jobber for å akselerere utviklingen av ny kreftdiagnostikk og legemidler gjennom å bygge bro mellom forskning, utdanning og næringsliv.

I 2014 flytter skolen og organisasjonen sammen i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark ved Radiumhospitalet.

– Målet er å øke interessen for realfag. Sammen skal vi utdanne morgendagens forskere og entreprenører, sier Bente Prestegård, ansvarlig for prosjektet i Oslo Cancer Cluster.

Ullern-elevene er ikke alene i realfagsraptusen. Trondheim kommune skal bli landets beste i realfag. Agder-fylkene skryter av stor økning i søkertallene til realfag etter storsatsing. Hordaland skal opprette toppklasser i realfag. Men hva er egentlig denne realfagskrisen? Over til krisevarslerne.

– En varslet krise

«Noen varslet om realfagskrisen på 1980-tallet, men få hørte etter», sa professor Ivar Frønes ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo til Ukeavisen Ledelse i 2006. Hva sier Frønes nå?

– Det er bare å sjekke statistikken. Da ser man at svært mange flere studerer realfag i våre naboland, sier Frønes.

I 1998 dukket ordet realfagskrise opp i media for første gang, da Dagens Næringsliv skrev at «NTNU rocker opp realfagene». Siden har det gått slag i slag med internasjonale undersøkelser.

Realfagsundersøkelsen Timss Advanced viste i 2008 at norske videregåendeelever presterte vesentlig dårligere i matematikk enn elever i land det er naturlig å sammenligne med. Samtidig synker andelen elever som velger fordypning i fysikk og matematikk i videregående. Forskerne kaller resultatene «urovekkende, både når det gjelder elevenes prestasjoner og rekrutteringen til fagene». PISA-undersøkelsene har også vist at norske grunnskoleelever har veldig gjennomsnittlige realfagsferdigheter.

Frønes er ikke i tvil om at det er en realfagskrise og at tiltakene mot den er for dårlige.

– Vi har diskutert dette siden 1990-tallet, men hittil har det ikke ført til økt rekruttering til real-fagene ved videregående skoler, sier Frønes.

Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen, og han jobber spesielt med realfagsrekruttering.

– Veksten vi har sett i realfagssøkning til høyere utdanning de siste årene, går særlig til profesjonsrettede utdanninger. Det er satt likhetstegn mellom ingeniører og realfag, og det er feil. Utfordringene med rekruttering til basisfagene matematikk, fysikk og kjemi er store. Det er disse studentene som senere blir lektorer i videregående skole, og delvis lærere i ungdomsskolen. Hos realfagslærerne i skolen er det nå en pensjoneringsbølge, men ingen fyller på bakfra, sier Sæthre.

Han mener skolene vil lide i tiden framover.

– Å få inn tilstrekkelig mange gode lærere i realfag er et kjempeproblem.

– Det er krise

Ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo blir krisen bekreftet av en forsker-ringrev.

– Det er krise, sier fysiker og fagdidaktiker Svein Sjøberg, og tar en ørliten pause.

– … det er i alle fall en vanskelig situasjon. Det mest alvorlige er at norsk skole ikke får nye realfagslærere i de fagene hvor etterspørselen i samfunnet er størst, fagfelt som er utrolig viktige for framtidas økonomi, miljø og velstand, sier Sjøberg.

– Og på dette området er det en krise, legger han til, med solid trykk på «er».