Nok engang hører mor Oda rope ut de velkjente ordene, der
hun sitter med bøyd hode over bøkene. De skjærer som en kniv i hodet på moren,
som sårt trenger litt ro mellom rydding og kveldsstell. Samvittigheten gnager
inni henne for ikke å følge opp alt det læreren sa at Oda trengte på siste
utviklingssamtale. Den kjente tanken vender tilbake: «Jeg gruer meg til neste
samtale.».
Oda
går i tredje klasse, og bor mest sammen med mamma og lillebror Stian. Men av og
til er hun hos pappa som bor i en leilighet lenger nede i gata. Oda
sine skoledager er ganske like. Hun blir kjørt til skolen ca. halv 9. Etter
skolen går hun på SFO. Hun er vanligvis hjemme igjen klokken fire.
Oda
trenger mamma sin hjelp til leksene, men da må hun vente, og mamma blir av og til
irritert. Da hender det at mamma sier at hun ikke helt forstår leksene, eller
hvorfor Oda har lekser i det hele tatt. Oda er enig. Lekser er kjedelig. Det
verste er når de ikke finner arbeidsplanen på nettet, eller det står feil
sidetall, eller når hun får feilmelding selv om hun skriver rett svar på
matteoppgaven.
Lei av
skolen på grunn av leksene
En slik beskrivelse av virkeligheten kan nok mange som hjelper barn med
hjemmearbeid kjenne seg igjen i. Tidspresset, motivasjonen hos liten og stor.
Alle hindringene. Frustrasjonen. Et funn fra en studie
fra NTNU viser at 83,8 prosent av elevene var lei av skolen på
grunn av hjemmeleksene. Studien underbygger også
hypotesen om at tradisjonelt hjemmearbeid øker forskjellene mellom barna. Dette
er fordi 90 prosent sier de trenger hjelp av foresatte, og de har ulike
forutsetninger for å hjelpe sine barn. En må kunne anta at
dette forsterkes for familier som ikke har høyere utdanning eller god økonomi,
eller en annen kulturell bakgrunn og i tillegg språklige utfordringer.
Tradisjonelt sett kan
hjemmearbeid forstås som en arbeidsoppgave som eleven skal sette seg inn i
hjemme etter skoletid og det ligger en forventning at arbeidet skal føre til
bedre læringsresultater, utvikling av gode arbeidsvaner og mer aktivt
engasjement av voksne hjemme i elevens skolearbeid. Det er som regel læreren
som velger hjemmearbeid til elevene. I denne sammenhengen stiller vi oss
spørrende til om hjemmearbeidet i dag innfrir disse forventningene.
Er leksenes dager
omme?
En litteraturgjennomgang av forskning på hjemmearbeid fra
Utdanningsdirektoratet i 2021 kan ikke vise til studier som kan dokumentere
sterk sammenheng mellom hjemmearbeid og elevers læring. Forskerne har
konkludert med å foreslå følgende formulering i ny opplæringslov: «Skolen kan
ikke pålegge elevene å gjøre oppgaver utenom skoletid (lekser)». Så betyr dette
at hjemmearbeidets tid er forbi? Ikke nødvendigvis, la oss kikke litt fremover
i Oda sin familie og se på en kontrast.
Nå har Oda startet i
5. klasse. Skolefagene har blitt vanskeligere, men samtidig er det gøyere nå
siden læreren lager oppgaver som de kan jobbe med både på skolen og hjemme. Oda
merker at mamma og pappa også synes det er kjekt med de nye oppgavene, og
forteller videre:
«Vi har liksom ikke
hjemmearbeid, men arbeid som vi kaller «Detektivoppgave». Det har med
det vi gjør på skolen, men også med det vi gjør hjemme. Sist uke skulle jeg
finne en firkantet ting og finne ut hvor stort arealet var. Jeg valgte
lekehytta i hagen som morfar laget. Pappa hadde en lang meterstokk, og så skrev
jeg hvordan jeg gjorde det. Mamma sjekket litt det med utregningen, men det var
helt rett!»
Oda og de andre
elevene har også fått i oppgave å tenke at de er en lærer. Dette er «Min
Fantasi». Elevene valgte tema ut fra det de jobbet med på skolen. Oda
valgte å lære mamma og Stian hva ulike dyr heter på engelsk. Stian ble da
plutselig til Lion
King, litt gøy, men også irriterende.
Nyttig hjemmearbeid under Covid
Når det var Covid
og hjemmeskole, fikk
Oda og klassen lekser som ble kalt «Hjemme hos oss». Dette var oppgaver
som å rydde ut av oppvaskmaskinen, dekke på bordet og andre aktiviteter hjemme.
Dette var mer enn bare hyggelig for de voksne, og bidro til fellesskap og
læring hjemme i familien. Når Oda fikk i oppgave å ringe til bestemor slik
at hun kunne fortelle om hvordan det var å gå på skolen da hun var liten, så
skjedde det læring og relasjonelt utviklingsarbeid. Slikt arbeid kan bygge bro
mellom generasjoner, og hjelpe oss å se andre.
Les også: Her har lærerne laget en standard for leksene
La oss tenke at hjemmearbeidet er å sjekke alle
røykvarslerne i huset og finne ut hva et slikt batteri koster, for senere å
finne ut hva kostnaden ville vært å bytte ut alle i hele huset. Da er det lett
å anta at lekser ikke i så stor grad oppleves som et ork for voksne eller for
Oda. Det er konkret, det er forebygging, det er matematikk, det er nyttig. Mye av hjemmearbeidet under Covid-perioden
var svært nyttig med lærerike oppgaver som engasjerte de foresatte. Dette bør
vi ta med oss som gode erfaringer til fremtidens hjemmearbeid.
Gi barnet
mulighet til å utforske verden
Oda likte godt «Utenfor døra-oppgavene». Læreren hennes sa at bare fantasien satte
grenser og den fine listen med forslag gjorde at Oda syntes det var lett å
velge. Noe som Oda valgte, var å henge opp fuglekassen som hun hadde laget på
skolen. Hun og pappa ble enige om at det var lurt å gjøre dette i april. Men
det kjekkeste Oda gjorde, var å leke skattejakt sammen med Stian og mamma.
Tanken om å gi barnet
mulighet til å utforske verden er ikke ny. Vi finner grunnlag for denne ideen fra den pedagogiske
utopiske boken om Émile, om oppdragelse, skrevet av Jean-Jacques Rousseau.
Denne boken ble kalt «danningens natur-evangelium». Rousseau skisserte naturen som den viktigste og synlige
pedagogen der barnet skulle tas tilbake fra det «unaturlige» og menneskebygde
samfunnet og tilbake til det opprinnelige, den rene naturen for å lære av den. Rousseau lag frem sine ideer for mer
enn 250 år siden, og mente at Émile måtte utdannes i isolasjon fra andre mennesker fordi de
representerte en fordervet kultur og et korrupt samfunn.
Et uforløst potensial
I motsetning til Rousseau påstår vi at elevenes nærmiljø og familie, på samme
måte som naturen hos Rousseau, kan representere det som står barnet nærmest og
er mer naturlig. I disse trygge og kjente omgivelsene kan barnet, i tillegg til
det som skjer i skolen, utforske, skape, og bruke sin nysgjerrighet til å lære.
Vi ønsker ikke å fortelle
pedagogisk personale på skolen hva hjemmearbeid er, men vi vil peke på et
uforløst potensial. At hele 83,8 prosent av elevene blir mer lei av skolen på
grunn av leksene, viser at det er muligheter.
Oda
er knyttet til sin familie og sitt hjemmemiljø, og hun er søkende og
nysgjerrig. Klarer skolen å gi Oda hjemmearbeid som er et reelt samarbeid med
hjemmet, så trigger vi et enormt potensial for læring
og glede.
Dersom hjemmearbeid fremstår som lystbetont, virkelighetsnært og noe som pirrer skapertrang, glede, nysgjerrighet, så
styrkes relasjonen mellom foresatte og barnet og – som en konsekvens av det –
bidrar positivt til utviklingen av et godt skole-hjem-samarbeid.
