De estetiske fagene - taperne i Clemets skolereform

Det gjennomføres nå en systematisk satsing på de tradisjonelle basisfagene norsk, matematikk og fremmedspråk, i tillegg til naturfag og samfunnsfag. Denne satsingen skjer både i form av timetallsøkning, og gjennom å vektlegge de grunnleggende ferdighetene i læreplanene for samtlige av grunnskolens fag.

De estetiske fagene er foreslått uforandret med hensyn til timetall. Imidlertid er det foreslått andre endringer i timerammene som får negative konsekvenser for musikk og kunst og håndverk i skolereformen. Dette gjelder bortfall av timer til skolens og elevens valg og frie aktiviteter på småskoletrinnet.

I tillegg omdisponeres 304 timer tilvalgsfag på ungdomstrinnet til 2. fremmedspråk og programfag. Alle disse timeressursene kan i dag brukes til musikkaktiviteter og valgfag i estetiske fag. I realiteten medfører derfor forslaget til fag- og timefordeling en reduksjon av de estetiske fagenes andel av grunnskolens årstimetall.

Så kan det innvendes at det er mulig å styrke de estetiske fagene gjennom å opprette programfag innenfor både musikk, dans, drama og formgivingsfag på ungdomstrinnet. Dette vil imidlertid være avhengig både av den enkelte skoles lærerkompetanse og muligheter for samarbeid med videregående skoler, kunstfaglige institusjoner eller organisasjoner.

Det foreslås også at skolene skal få lokal rett til omdisponering inntil 25 % av timetallet i hvert enkelt fag. Ordningen skal praktiseres individuelt, og det må være en forutsetning at omdisponering vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev.

Kan ramme negativt
Min frykt er at en slik ordning lett kan ramme de estetiske fagene negativt, fordi disse fagene neppe vil omfattes av de nasjonale prøvene på samme måte som basisfagene. Det blir altså ikke på bakgrunn av resultatene i musikk og kunst og håndverk at skolene skal måles og sammenliknes, og det kan derfor synes uproblematisk å omdisponere 25 % av timetallet i disse fagene til matematikk og språkfag for elever som er svake i disse basisfagene.

Musikkfagets timeressurser i grunnskolen skal ifølge fag- og timefordelingsforslaget fordeles med 380 timer på barnetrinnet (1,43 t/u) og 114 timer på ungdomstrinnet (1 t/u). Timeressursene til kunst og håndverk omfordeles ved en reduksjon fra dagens 228 til 200 timer på ungdomstrinnet og en tilsvarende styrking på barnetrinnet.

Denne endringen kan virke harmløs, men vil kunne resultere i lavere lærerkompetanse i faget i og med at det stilles større krav til faglig fordypning hos lærere som underviser på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

I dag er musikkfaget med sine 494 timer og 5,1 % av årstimetallet, skolens nest minste fag. For skoleåret 2006-07 vil musikk - i henhold til forslaget om nok en økning av årstimetallet – utgjøre en enda mindre andel av det totale timetallet i grunnskolen: 4,9 %. Dette til sammenlikning med kunst og håndverk (8,4 %), eller skolens to største fag: norsk og matematikk - som vil utgjøre henholdsvis 22,6 % og 15 % av årstimetallet.

Musikkfaget - et utøvende og skapende fag
I forslaget til nye læreplaner for grunnskolen fremstår musikkfaget med en sterk utøvende og skapende profil, beskrevet gjennom hovedområdene musisere, komponere og lytte. Disse hovedområdene krever alle at elevene utvikler musikalske ferdigheter i gehør, musisering (som omfatter både det å kunne synge, spille på ulike instrumenter og danse) og i komponering, i tillegg til musikkfaglige kunnskaper.

Utvikling av ferdigheter er en tidkrevende prosess som både krever kontinuitet i undervisningen og tid for elevene til å arbeide med disse ferdighetene under veiledning av lærer.

Problemet med det foreslåtte timetallet til musikk, er at det ikke tar utgangspunkt i fagets egenart - musikk som et utøvende og skapende fag - og de lærings- og undervisningsprosessene dette medfører. Timetallet ser heller ut til å gjenspeile et teoretisk musikkfag.

Sammenlikner vi med kunst og håndverk, er det bedre samsvar mellom dette fagets egenart - altså fagets skapende profil - og forslaget til timeressurs. Musikkfaget derimot, er foreslått med et så lavt timetall at det ikke lar seg gjøre å realisere helt sentrale intensjoner på tilfredsstillende måte.

Prekært for ungdomstrinnet
Særlig prekært er dette for ungdomstrinnet, som kun får én uketime per år. I L97-skolen har dette ført til mange uheldige eksempler på organisering av faget - komprimerte prosjekter i noen få undervisningsuker i året - med den konsekvens at utvikling av ferdigheter over tid umuliggjøres.

I Utdanningsdirektoratets mal for læreplanhøring stilles det så spørsmål ved om kompetansemålene i forslaget til læreplan ”er på et realistisk ambisjonsnivå i forhold til omfanget av faget (timetallet), uten å skjele til om forslaget til timetall faktisk gir realistiske rammer for faget.

Kompetansemålene må - slik jeg ser det - først og fremst gjenspeile fagets egenart, og dersom denne ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til i forslaget til timetall, kan ikke løsningen være å redusere det faglige ambisjonsnivået gjennom å definere ”enklere” mål for opplæringen. Tvert imot må man - overfor departementet - etterlyse bedre samsvar mellom timetall og fagets egenart.

Min frykt er at den mangelfulle timeressursen vil føre til at lærere stiller så lave faglige krav til elevene at det går på den faglige troverdigheten løs. Helt konkret betyr dette at dersom kompetansemålene i læreplanforslaget skal nås, må rammefaktorene muliggjøre undervisning i både musisering, komponering og lytting - over tid, og på alle trinn.

Alternativet vil være et mer teoretisk musikkfag som ikke har som siktemål å utvikle utøvende og skapende musikkompetanse hos elevene. Dette vil i så fall medføre et brudd med læreplanens generelle del der det skapende menneske er et tydelig mål for opplæringen.

De estetiske fagene og utvikling av grunnleggende ferdigheter
I departementets føringer for læreplanarbeidet er det bestemt at alle fag i grunnskolen skal ha et særskilt ansvar for å utvikle de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i alle fag, ifølge Utdanningsdirektoratets retningslinjer for læreplanarbeidet.

I musikk og kunst og håndverk har de grunnleggende ferdighetene en naturlig plass, og inngår alle i arbeid med fagenes hovedområder. I et utøvende og skapende fag er det imidlertid naturlig at de grunnleggende ferdighetene trenes på andre måter enn i mange andre skolefag, hovedsakelig gjennom en kroppslig og praktisk tilnærming til tenkning, forståelse og begrepslæring.

Musikk og kunst og håndverk vil på denne måten representere vesentlige bidrag til en tilpasset opplæring for alle elever gjennom å by på alternative tilnærminger til læring og utvikling av disse ferdighetene.

Det oppstår imidlertid raskt et dilemma. Når de grunnleggende ferdighetene skal gis spesiell oppmerksomhet i eksempelvis musikk, må vi forutsette at det skal avsettes tid til å arbeide med dem - på fagets premisser. Hva skal da fortrenges av musikkfaglig innhold?

Læreplangruppens svar på dette har vært å redusere antall hovedområder i musikk fra fire til tre, og dermed nedtone dansens fremstående plass i L-97. Dette er en beklagelig utvikling, men den eneste mulige for å kunne følge opp føringene for læreplanarbeidet. Å skulle presse inn enda mer lærestoff i en allerede sprengt timeressurs, vil være faglig uforsvarlig.

Økt timetall etter Pisa-målestokk
Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om departementet virkelig tror på sin egen intensjon om at de grunnleggende ferdighetene kan utvikles i alle fag - på fagenes premisser. En logisk konsekvens av denne intensjonen ville åpenbart være at alle grunnskolens fag - også de estetiske - fikk sin andel av det økte timetallet i grunnskolen, ut fra begrunnelsen om at de ulike fagene representerer varierte måter å trene grunnleggende ferdigheter på, at denne variasjonen vil bidra til høyere kvalitet i grunnopplæringen, og at økt faglig ansvar må følges opp med økte timeressurser.

Så har ikke skjedd, og timetallsøkningen ser ut til å være et resultat av gamle tankekonvensjoner om at styrkingen skal skje i de fagene der resultatene er dårligst. Målestokken er som kjent Pisa-undersøkelsene og nasjonale prøver i basisfagene. Ser man så på den gruppen elever som skårer dårligst, har mange av disse fått ekstra hjelp og støtte i form av spesialundervisning.

Studier (Thomas Nordahl: Utvidelse av skoledagen? Dagbladet 15.9.03) viser at ca. 85 % av innholdet i denne undervisningen er knyttet til fagene norsk, engelsk og matematikk, og at resultatene er relativt dårlige. Det ser ikke ut til at mer undervisning i basisfag gir gode resultater for denne elevgruppen. Elevene ser heller ut til å trenge mer variasjon og en skole som møter dem på deres egne interesser, hvilket skulle tilsi at en styrking av estetiske fag vil kunne falle heldig ut for mange elever.
 
Et tilbakeblikk på tidligere læreplaner
Med det foreliggende forslaget til fag- og timefordeling i grunnskolen, plasserer Læreplanen av 2006 seg på jumboplass med hensyn til de estetiske fagenes andel av skolens totale timetall. Følgende oversikt (Gunn Imsen: Clemets omgang med fakta. Dagsavisen 29.10.04) skulle gi et nokså entydig bilde av utviklingen de siste 30 årene:

- Mønsterplanen av 1974: musikk og forming utgjør 19,7 % av timetallet i grunnskolen (medregnet timetallet til valgfag, fratrukket timer til annet fremmedspråk)
- Mønsterplanen av 1987: musikk og forming utgjør 16,2 % av timetallet i grunnskolen
- Læreplanen av 1997: musikk og kunst og håndverk utgjør 14,5 % av timetallet i grunnskolen (medregnet halvparten av skolens og elevens valg).
- Læreplanen av 2006 - dersom forslaget til fag- og timefordeling gjennomføres:
musikk og kunst og håndverk utgjør 13,3 % av timetallet i grunnskolen.

Årsaken til denne systematiske reduksjonen i timetall for de estetiske fagene ligger først og fremst i at valgfagene som kunne brukes til disse fagene er borte, og at den totale økningen i timetall i perioden nokså ensidig har gått til å styrke teorifagene.

Lærerkompetanse i estetiske fag
Det er grunn til å anta at det er sammenheng mellom et fags timeomfang og lærerkompetansen i faget. Slik jeg ser det, medfører den systematiske reduksjonen i timetall til estetiske fag svekkede muligheter for skolene til å tilsette og beholde faglærere i musikk og kunst og håndverk.

Jo lavere timetall i et fag, desto mindre lærerbehov, og desto vanskeligere blir det å tilsette faglærere med spesialkompetanse - i hvert fall i større eller hele stillinger - med den konsekvens at faglærerne skyves ut av grunnskolen. Denne situasjonen - kombinert med vedvarende satsing på matte, norsk og språkfag i etter- og videreutdanningsreformene for lærere - vil også prege lærerstudenters fagvalg i utdanningen, ved at de velger fag det er stor etterspørsel etter.

Vi er altså inne i en ond sirkel der flere sammenfallende faktorer virker negativt inn og der det tegner seg et bilde av manglende eller liten lærerkompetanse i estetiske fag. Statistisk Sentralbyrås undersøkelse om kompetanse i grunnskolen fra 2000 (Statistisk Sentralbyrå / Bengt Oscar Lagerstrøm: Kompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 1999-2000) viste dette med stor tydelighet:

- Over halvparten av lærerne som underviser i musikk og kunst og håndverk på småskoletrinnet har ingen utdanning i disse fagene
- 40 % av musikklærerne på mellomtrinnet og 25 % på ungdomstrinnet har ingen musikkutdanning
- 40 % av kunst- og håndverklærerne på mellomtrinnet, og 30 % på ungdomstrinnet har ingen utdanning i kunst og håndverk

Figuren fra undersøkelsen viser kompetansesituasjonen for musikklærere på ulike trinn, målt i vekttall i faget. Vi ser at andelen musikklærere med grunnfagskompetanse (20 vekttall/ 60 studiepoeng) eller mer er liten - vel 10 % på småskoletrinnet, i overkant av 20 % på mellomtrinnet og ca. 45 % på ungdomstrinnet.

Tendensene er omtrent de samme for lærere som underviser i kunst og håndverk: i underkant av 10 % på småskoletrinnet har grunnfagskompetanse eller mer, vel 20 % på mellomtrinnet og vel 45 % på ungdomstrinnet.

Også det at estetiske fag ikke er obligatoriske i videregående opplæring påvirker lærerkompetansen negativt, ved at lærerstudenters studiekompetanse generelt må anses å være lavere i disse fagene enn i en rekke andre skolefag når de starter sin lærerutdanning.

Mange skoler med liten fagkompetanse
Slik situasjonen i dag fortoner seg, har mange allmennlærere som underviser i musikk og kunst og håndverk ikke hatt estetiske fag i sin lærerutdanning, men baserer sin undervisning på den fagkompetansen de selv tilegnet seg gjennom grunnskolen. Denne situasjonen gir liten grunn til optimisme mht. en utstrakt etablering av programfag innenfor musikk, dans og drama eller formgivingsfag.

Det er lite trolig at skoler med liten fagkompetanse verken vil kunne tilby slik undervisning selv, eller ha tilstrekkelig faglig beredskap til å etablere samarbeid med videregående skoler, institusjoner og organisasjoner i kunst- og kulturlivet om slike tilbud.

De estetiske fagene i grunnskolen har gjennomgått en systematisk nedskjæring mht. andel av årstimetallet fra 1974 og frem til i dag. Fagene får i reformen et formalisert ansvar for utvikling av grunnleggende ferdigheter uten at timeressursene økes - noe som kan resultere i at både musikk og kunst og håndverk dreies i instrumentell retning ved at faglig innhold fortrenges av arbeid med grunnleggende ferdigheter.

Disse forholdene utgjør til sammen en systematisk degradering av de estetiske fagene, til tross for at departementet i St.meld.nr.30 (2003-04): Kultur for læring legger til grunn at ”kunst og kultur har stor egenverdi og (departementet) mener at estetiske fag derfor skal ha en sentral plass i skolen” (s.43).

Situasjonen er spesielt kritisk for musikkfaget på ungdomstrinnet, som ikke kan realiseres som et utøvende og skapende fag uten en timetallsøkning. En slik økning bør utgjøre minimum 114 timer (tilsvarende 1 times ukentlig undervisning hvert av årene) og kan realiseres ved en omfordeling av de ”friske” timeressursene.

Utfordringene blir nå å videreutvikle en skolereform som - gjennom også å sikre de estetiske fagene nødvendige rammebetingelser i form av timeressurser og lærerkompetanse - ivaretar læreplanens intensjon om utvikling av det skapende menneske og ansporer elevene til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode.

Kronikkforfatteren er styreleder for Musikk i Skolen og instituttleder ved Norges musikkhøgskole.