Læringsstiler – en bløff eller en sannhet?

Det er både givende, inspirerende, lærerikt, utfordrende og spennende å jobbe med skoleutvikling i Skien kommune. Men det er ille å bli referert til som en kommune som driver med ”pedagogisk bløffing” i sitt skoleutviklingsprosjekt.

Vi kan derfor ikke la dette stå ubesvart fra vår side når Solveig Ryeng og Kaare Skagen i artikkelen ”Læringsstiler – en pedagogisk bløff?” henviser til Mill-programmet i Skien.

Skien kommune er i dette skoleåret inne i sitt siste år av Mill-programmet, et fireårig utviklingsarbeid for alle skolene der Mange Intelligenser, Læringsstiler og Læringsstrategier er innfallsvinkler i arbeidet mot visjonen:

”Elevene i Skien kommune er aktive, selvstendige elever som gjør bevisste valg for å fremme sin egen læring i samspill med andre.” 

Skien kommune har i mange år hatt store prosjekter som er blitt koordinert og organisert av skoleeier. ”Ressursbruk sett i sammenheng”, ”Sosial kompetanse”, ”Klasserom 2000”, er noen vi kan nevne. All forforståelse som er generert hos Skien kommunes lærere og ledere danner utgangspunktet for arbeidet med Mill-programmet.

Artikkelen antyder at kommuner som Skien og andre som på lik linje med oss har fokus på læringsstiler, ukritisk innfører disse. Dette stemmer ikke. Arbeidet med læringsstiler er satt inn i en teoretisk sammenheng og anerkjenner lærernes forforståelse, samtidig som lærerne utfordres til å utvikle denne slik at man når programmets visjon.

Noen kommuner har valgt å ha fokus kun på læringsstiler, vårt program bygger på et bredere fundament. For å beskrive hvordan elementene i Mill-programmet henger sammen med forforståelse og annen praksis så vel som teori, har vi laget en forståelsesmodell med overskrift pedagogisk handlingskompetanse. Innføringen av Mill-programmet erstatter ikke lærernes forforståelse, men er i en dynamisk interaksjon med denne og anerkjenner den gode lærers praksis. (Se www.milliskien.net for Programbeskrivelse og grunnlagsdokumentet ” Den gode skole i Skien”)

Viktige presiseringer i forhold til vårt Mill-program
Det viktigste i Mill-programmet er å øke elevenes læringsutbytte. Elevene oppmuntres gjennom kunnskap om og bruk av mange intelligenser, læringsstiler og læringsstrategier til å bli mer bevisste på hvordan de lærer. (Jf. Visjonen)

I tillegg anerkjenner man forskjellighet og får flere verktøy for å verdsette og bruke ulikheter konstruktivt. Skien kommune har ingen felles kartlegging av elevene, dette er noe vi er forsiktig med. Elever, foreldre og lærere kommer sammen fram til hva elevenes sterke sider er, som igjen kan brukes til å fremme læring. Lærere har alltid vært opptatt av at de skal kjenne sine elever. Hvordan kan man ellers sørge for at elevene ”utvikler sine evner og anlegg” og hvordan legge til rette for tilpasset opplæring?

Læringsstilteori, så vel som teorien om mange intelligenser, er en god forståelsesramme for å forstå, møte og støtte elevene, men ingen fasit, sannhet eller merkelapp.

Kan alle elever lære det de vil? Etter å ha deltatt på diverse kurs og foredrag i tillegg til mye lesing av diverse teorier, er dette noe vi vil være forsiktige med å hevde. At alle har et læringspotensial som både kan og vil øke i takt med kunnskap om læring, tror vi på. At læringsstiler er til hjelp for mange er også det vi erfarer, men ingen mirakelkur som fikser alle utfordringer hos alle elever.

Det betyr at for oss er læringsstilteori verken en bløff eller den eneste sannhet, men en god innfallsvinkel til å gjøre elevenes hverdag bedre i forhold til prinsippet om tilpasset opplæring.

Pedagogisk handlingskompetanse
Vi har en forståelsesmodell, pedagogisk handlingskompetanse, som illustrerer hvordan Mill-elementene henger sammen med forforståelse og annen praksis og teori.

Med pedagogisk handlingskompetanse menes hvordan hver enkelt er i stand til å handle i tråd med sine kunnskaper, at man tenker helhet og har et personlig forhold til sine kvalifikasjoner – et eierforhold. Det handler om at man er i stand til å utvikle og endre egen kompetanse fleksibelt i ulike situasjoner. Modellen er en videreutvikling av Kompetansehanda. Innføringen av Mill-programmet erstatter ikke lærernes forforståelse, men er i en dynamisk interaksjon med denne og anerkjenner den gode lærers praksis.

Vi ser at flere av læringsstilselementene er viktige i elevenes læringsforløp. Ett av dem er persepsjonspreferansene, dvs. om man lærer best visuelt, auditivt, taktilt eller kinestetisk. Men igjen er dette noe mange har vært opptatt av, også lenge før Dunn&Dunn-modellen. I Kari Wessels ABC bok (1961) s 9 står det blant annet følgende:

”Leseopplæringen har tidligere ikke tatt nok hensyn til at en av barnas viktigste sanser er følesansen, den taktile sans. En har altfor ensidig festet seg ved betydningen av den auditive og visuelle oppfatningsevne og glemt at mange barn lærer aller best når de kan bruke hendene, håndfare ”tingen”. Et barn kjenner ikke en gjenstand før det har tatt i den, følt på den.”

Videre står det:
”Den nyere lesepsykologiske forskning befatter seg derfor også med såkalte kinestetiske metoder, hvor barnet tegner i lufta med store bevegelser eller tegner over lærerens forskrift…”

Dunn&Dunn-modellen gir mange tips og ideer til bruk av kinestetisk og taktilt materiell som vi ser fungerer godt. Disse sammen med annet konkretiseringsmateriell brukes i kombinasjon med tydelige mål for læring. Dette er etter vår mening en av styrkene ved læringsstilmodellen. Den setter taus kunnskap, og/eller deler av kjent teori og praktiskmetodisk tilnærming i et system og med en didaktisk forklaringsmodell i bunnen.

Hvorfor bruke konkretiseringsmateriell? Kun til variasjon fordi variasjon og konkretisering i seg selv er et godt undervisningsprinsipp? Eller er det fordi Per trenger denne innfallsvinkelen i sitt arbeid for å øke læringsutbyttet i en tilpasset opplæringssituasjon mot et bestemt læringsmål? 

Hva med praksis?
Mill-programmet er inne i sitt fjerde og avsluttende år. Om praksisen forsvinner eller består ute i skolen, avhenger av flere forhold. Vi kan ikke uttale oss om andre kommuners pedagogiske utviklingsarbeid, men ved å ha en tydelig struktur og være tydelig på prinsippene i en lærende organisasjon, opplever vi at skolene har tatt kunnskapen om læringsstiler mer i bruk etter hvert.

De har utvidet repertoaret utover Dunn&Dunns modell, noe som også er intensjonen. I tillegg ser vi at holdningene både hos lærere og elever er tydeligere på å akseptere forskjelligheter om hvordan vi lærer og ikke minst at det er viktig å lære – noe som vi anser for å være kanskje en av de viktigste resultatene av Mill-programmet.

Forskning på Mill-programmet
Vi har hatt to delrapporter fra Telemarksforsking, som har vurdert implementeringen av programmet. I tillegg har vi gjennomført egen skolebasert vurdering på programmet 2004/05 og 2005/06. Gjennom hele programmet har vi dessuten jaktet på midler blant annet både hos KS og Utdanningsdirektoratet, men uten å lykkes til tross for god vilje og støtte begge steder.

Vi har da tatt skjeen i egen hånd, og vil gjennomføre forskning i siste fasen, igjen sammen med Telemarksforsking, men ikke så bredt og så omfattende som vi hadde ønsket grunnet de økonomiske rammene.

Til slutt en oppfordring til Ryeng og Skagen:
Kom gjerne på besøk til oss i Skien! Vi viser dere mer enn gjerne praksisen på våre skoler. Vi diskuterer gjerne Mill-programmets teoretiske fundament med dere, samt utfordringer generelt i skolen. Skole-Norge er kanskje mer reflektert enn mange tror. Vi kjøper ikke ”pedagogiske pakker”, men gjør det til vårt eget – med fundament i læringsteori. Vel møtt!

Artikkelforfatteren er veileder ved pedagogisk senter, skole- og barnehageavdelingen i Skien kommune. Innlegget er skrevet på vegne av senteret ved skole- og barnehageavdelingen.

Powered by Labrador CMS