Fornemmelser for læring

Jeg blir begeistret hver gang jeg leser at noen ønsker å debattere teorier og forskning om læringsstiler og læringsstrategier. Det som slår meg er at den analytiske tilnærmingen for mange debattanter stadig synes å være fraværende.

Argumentasjon relatert til teori og forskning synes å kreve for mye innsats. Det er lettere å lytte til egne fornemmelser.

Førstelektor Kirsten Limstrand ved Høgskolen i Bodø skrev 7. desember 2007 et innlegg om læringsstiler og læringsstrategier i bladet Utdanning. I overskriften antyder hun at hun vil ta de to begrepene opp til debatt.

Limstrand skriver ikke om læringsstiler og læringsstrategier slik overskriften gir løfter om. Hun skriver derimot et kritisk innlegg om de ulike kartleggingsverktøyene som skoler blir presentert for i tilknytning til å identifisere elevenes læringsstil. Her er jeg enig i at det er grunn til skepsis. Digitale verktøy og arbeidsbesparende generering av resultater er fristende og lukrative områder å gå inn på.

Jeg støtter Limstrand sin skepsis til markedskreftene. Skoler bør stille seg følgende spørsmål: Må man kartlegge elevene med et eget verktøy for å finne ut av hvordan de best kan lære? Trenger elevene en digital analyse for å fortelle oss hvordan han/hun best kan arbeide med innlæring? Hvor godt kjenner vi elevene våre?

 Limstrand hevder videre at hun gjennom artikkelen vil stille kritiske spørsmål til anvendelsen av teorien og ikke til selve teorien. Det er en viktig avgrensning. Men spørsmålene mangler. I stedet går Limstrand inn i en analyse av egenerfaring på læring og bruker dette som eksempel på hvordan hun best fikk veiledning på sin læring: (av type ”skjerp deg!”) Jeg vil anta at en del lærere skulle ønske at denne type veiledning ville fungere i norsk skole i dag.

Begrepet læringsstiler vekker følelser i oss. Følelser er et godt utgangspunkt for læring. I stedet for å bruke energi på å avvise læringsstilbasert fokus i norske skoler, kanskje uten å kjenne godt nok til det, bør man heller stille følgende spørsmål: Hvordan kan refleksjon og kunnskap om egen læringsstil hjelpe elever til å velge riktig læringsstrategi i arbeidet mot et bestemt læringsmål.

At mennesker har ulike og varierte innlæringsmåter kognitivt, sosialt og kulturelt er ikke ”funnet opp” av Dunn & Dunn eller BRA Empowerment. Lev Vygotsky tok utgangspunkt i elevenes aldersrelaterte IQ når han forsket på barns læring. Det interessante ved hans funn var at elever med samme reelle alder og mentale IQ, som samarbeidet med en voksen om de samme testoppgavene, fikk resultater som tilsvarte forskjellig aldersnivå. (Engen, i Kompetanse for tilpasset opplæring 2007, s 72) Vygotsky la vekt på det sosiokulturelle perspektivet og utviklet blant annet sin teori om den nærmeste utviklingssonen for læring. Vil det ha positiv betydning for elevers læring at lærere analyserer likhetstrekk og ulikheter mellom læringsstilteori og tradisjonell læringsteori? 

Det er flott at Limstrand erkjenner at en elev bør kunne bevisstgjøres sin egen læringsstil før han/hun kan velge riktig strategi. Hva kommer det egentlig av at noen elever synes de lærer best med strukturnotater mens andre elever best leser og lærer med tankekart? Hva kan det komme av at enkelte elever ikke lærer like godt av muntlige presentasjoner og fastslår at de lærer best ved skriftlig aktivitet, mens andre hevder at det nettopp var rollespill som bidro til deres læring? Skal vi lytte til elevene? Hvordan kan lærere initiere og overvåke elevenes læring i lys av at de lærer forskjellig?

I Modum kommune har vi hatt fokus på læringsstilbasert læring som grunnlag for tilpasset opplæring siden 2004. I denne prosessen har vi erfart at modellen har mye for seg som grunnlag for samtaler med foresatte og elever som en tilnærming til elevenes egen vurdering av læringsarbeidet. Et ensidig fokus på produksjon av taktilt materiell og kartlegging av elevers læringsstil ble opplevd som krevende og instrumentalistisk. (Underveisrapport Modum kommune 2006).

Oppsummeringen etter tre års satsing viser at lærerne synes de har lært mye om elevers læring og egen læring. Holdninger til elever og elevenes motivasjon har også vist seg å ha hatt en positiv effekt. På hvilken måte kan denne oppsummeringen knyttes opp mot økt læringstrykk og bedre resultater i skolen?

Det er viktig å være seg bevisst læringsstilteoriens svakheter, sier Limstrand, men det er like viktig å være seg bevisst teoriens styrker. Et viktig fokus for oss som jobber med læring bør være å kunne benytte seg av de til enhver tid aktuelle perspektiver for læring, og gjenkjenne det som virker for den enkelte elev og elevene i gruppe i en gitt kontekst. For å få til dette, må lærere analysere egen praksis i lys av forskning og teori om læring. Det er lite hensiktsmessig med debatter som har utspring i ”fornemmelser” for læring.

Litteratur:
Bråten, I. (red.) (1996) Vygotsky i pedagogikken. Cappelen Akademiske Forlag as. Oslo.
Dunn og Griggs (2003) Læringsstiler. Universitetsforlaget. Oslo
Jensen, R. (2004) Å mestre mangfoldet (2004), N.W. Damm & Søn AS
UDIR (2007), Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling. Oslo:
Utdanningsdirektoratet.
Modum kommune (2007) Tilpasset opplæring og variasjon ved innlæring i Modum kommune.
Implementering av læringsstilbasert læring som grunnlag for tilpasset opplæring 2004 – 2008. Underveisrapport. Tilpasset opplæring og variasjon ved innlæring

Artikkelforfatteren er pedagogisk veileder, Modum kommune.
i Modum kommune.

Powered by Labrador CMS