Må realfag være tungt og kjedelig?

Det har lenge vært sagt og tenkt mye om ”krisen innen realfag”, som omfatter både elevers interesse for fagene, rekruttering av studenter samt holdninger hos folk flest.

Nå har det gått ett år siden innføringen av Kunnskapsløftet, noe som også omfattet nye læreplaner for naturfagene. Viktige spørsmål som derfor kan stilles er: Vil de nye læreplanene i Kunnskapsløftet kunne føre til at elevene får en mer positiv holdning til de forskjellige realfagene? Vil de lettere kunne la seg inspirere av de nye planene, og kanskje i større grad få lyst til å fortsette med realfagstudier?

Ikke nødvendigvis, våger vi å påstå – for selv om det skjer en reorganisering og aktualisering av faglig innhold, skjer det ikke nødvendigvis noe med selve formidlingen av det faglige innholdet. Innenfor Kunnskapsløftet skal det nemlig være metodefrihet. Dessverre er undervisningsmetodene innenfor realfagene mer tradisjonelle og ensformige enn i de fleste andre fag, og dette i seg selv kan faktisk være en viktig grunn til den negative holdningen til disse fagene.

Som naturfaglærere i videregående skole ønsker vi å bidra med følgende innspill:

Innspill nr. 1 Det bør skje en utvikling av arbeidsmåtene i naturfagenes teoridel. Det bør tas i bruk arbeidsmåter i teoriundervisningsdelen av naturfag og andre realfag som gjør at elevene blir aktive medspillere heller enn passive mottakere i læringsprosessen.

Selv har vi over flere år arbeidet med elevaktiviserende arbeidsmetoder, hvor elevene får ta i bruk et bredt spekter av evner i mange former for organisert faglig samhandling, og de får benytte ulike former for inntrykk (musikk, film, Internett,...) og uttrykk (rollespill, brosjyre, intervju, plakat,...). Hele tiden med det faglige innholdet i sentrum. Vi vet på bakgrunn av vår erfaring at dette fungerer, og har lenge undret på hvorfor dette didaktiske området ikke er mer synlig i strategiplaner o.l. Sammenlignet med andre skolefag er kontrasten slående.

Innspill nr. 2 Kurs o.l. for realfaglærere bør fokusere også på didaktikk, og ikke kun på faglig oppdatering eller videreutdanning, som er tilfelle i dag. En utvikling her vil raskt kunne komme dagens elever til gode. Regjeringens strategiplaner har allerede fokusert på tiltak innen utdanning av realfaglærere. Greit nok, men da tar det tid å se resultater!

Noen mulige årsaker til at undervisningsmetoder er et undervurdert område innen realfagene:
1. Realfaglærere underviser for det meste kun i forskjellige realfag. De blir dermed en spesiell gruppe på hver skole, i den forstand at innsynet i og forståelsen for disse fagene ofte er begrenset til denne gruppen av lærere.

2. Realfaglærere er ofte godt oppdatert på det faglige, men konservative når det gjelder det pedagogiske, dvs. selve undervisningen. Man lener seg kanskje på at labarbeid og prosjekter innebærer praktisk arbeid og dermed bidrar til en variert helhet. Det meste av teoriundervisningen foregår på samme måte som for 20 år siden, med lærergjennomgang av fagstoff og oppgavearbeid som dominerende arbeidsmåter.

3. Undervisningsmetodene i de fleste fag er blitt mer elevaktiviserende i løpet av de siste par tiårene, men denne utviklingen har i liten grad fått prege naturfagene. Pga. pkt. 1 kan realfaglærerne insistere på at realfagene er ”annerledes” enn andre fag og derfor må undervises på den tradisjonelle måten, uten at noen protesterer på dette.

4. Dagens realfagslærere er ikke minst et produkt av utdanningsinstitusjonene, hvor de ble undervist av andre realfagslærere, osv. Kanskje er dette en trekk ved selve systemet?

Slik vi ser det, har den pedagogiske delen av formidlingsarbeidet vært lite fokusert i realfagene i forhold til de andre skolefagene. Den faglige forståelsen og læringen skal fortsatt være det sentrale, men tiden er overmoden for pedagogiske innspill. Kunnskapsløftet sier nok at det skal være metodefrihet for lærere, men den tilhørende Læringsplakaten pålegger faktisk skolene å drive variert undervisning.

Litt uklare signaler, men det er uansett påfallende at det innenfor realfagene er nesten umulig å finne litteratur med praktiske tips for den som ønsker å utvikle sine metoder eller være litt utradisjonell – foruten noen nettbaserte kilder. 

Så nei – naturfag – eller mer generelt realfag – må ikke være tungt og kjedelig. Men for naturfaglærere som ønsker å utvikle sin undervisning finnes det ikke mange inspirasjonskilder i dag!

Om artikkelforfatterne: Kari Folkvord er lektor ved Bamble videregående skole, Stathelle, og Grethe Mahan er  avdelingsleder ved St.Olav videregående skole, Stavanger.

Powered by Labrador CMS