En bok om kampvilje
De har en historie som var verdt å fortelle. Grete Haugen tok på seg oppdraget og skrev Oslo Førskolelærerlags beretning fra start til slutt.
I ”Kampvilje og profesjonalitet – Visst nytter det” kan en blant annet lese om hvordan de tillitsvalgte ble skolert av de nyutdannede barnehagelærerne i 1970, og at OFØ forandret seg fra å være en pedagogisk klubb til å være en fagforening utover 70-tallet. En kan lese om hvordan barnehageuka ble innført fra 1981 som en kampanjeuke med mottoet ”flere, bedre og billigere barnehager”. Og ikke minst kan en lese om alle streikene. Blant annet den store kampen i 1987 og den landsomfattende streiken i 1995.
Grete Haugen er forfatteren som har stått på hodet i gamle esker, samlet inn gamle bilder og studert støvete notater fra styremøter. Haugen (67) ble utdannet førskolelærer i 1962 og var tidlig i sin karriere med i styret for Norske Barnehagelærerinners Landsforbund i Oslo. I 1965 var hun med på det første styremøtet i det som senere skulle bli OFØ.
Idealisme og fellesskap
– Helt fra det første styremøtet for 42 år siden har det vært stor idealisme og godt fellesskap blant medlemmene våre. Vi skal ikke sitte fast i fortida, men vi skal lære av tantene, barnehagelærerne og førskolelærerne og ta det beste med oss inn i nåtida. Derfor har vi skrevet ned historien vår, forteller Grete Haugen foran et femtitall tilhørere en kveld i slutten av september i Utdanningsforbundets lokaler.
Utgiveren til boka er Utdanningsforbundet Oslo og de inviterte derfor til boklansering før medlemsmøtet. Mange av de gamle traverne i OFØ har møtt frem for å høre Grete Haugen fortelle litt om prosessen med å skrive ned historien, samt å kjøpe med seg en bok. Forfatteren har for øvrig kledd seg i den tradisjonelle Sigrun Berg-jakka, som så mange førskolelærere brukte på 60 og 70-tallet.
– Det er så artig å se dere alle. Dere er jo folka mine, uttrykker Grete Haugen fra talerstolen før hun gir et kort resymé fra pionerenes tid og frem til i dag.
En levende fagforening
Med hele 54 muntlige kilder og opp mot 100 skriftlige som utgangspunkt har Grete Haugen skrevet 318 sider i historieberetningen. Boka har satt et verdig punktum for førskolelærerlagets kamp for rettigheter som dagens ansatte har gjort stor nytte av.
– Min inspirasjon og drivkraft under skriveprosessen har vært samtalene med lederne og mange av medlemmene i OFØ. En av mine hovedanliggender har vært å la dem komme til orde. Det har vært viktig at deres stemmer skulle gi et innblikk i og en opplevelse av en levende fagforening, skriver Haugen i bokas forord.
De første årene fra 1965 var preget av fagspørsmål, pedagogikk og barnehagemetodikk. Den gangen het fagforeningen Barnehageavdelingen Norsk Lærerlag Østlandet Øst, og medlemsmøtene ble holdt på restauranten Stratos på Youngstorget. Ofte var det foredrag med etterfølgende diskusjon som sto på programmet. Etter hvert som årene gikk og antall medlemmer økte, ble det tungvint å jobbe i en forening der medlemmene var spredt utover tre fylker. I 1971 ble dermed Østlandet Øst delt opp i tre, og OFØ kunne fortsette arbeidet med fokus på hovedstadens medlemmer.
Mange sider om 1987
OFØ kobles til mange navn opp gjennom årene, og streikelederen Gjertrud Eggen er en av dem. På bokslippet forteller Eggen om de spennende dagene i august og september i 1987, og denne perioden er godt dokumentert i boka. Dette året var det store problemer for styrerne i Oslos barnehager. Mye sjukefravær på grunn av høyt arbeidspress gjorde situasjonen alvorlig.
Etter at Norsk Lærerlag gikk i forhandlinger med arbeidsgiver uten å samarbeide med OFØ toppet alt seg og fagforeningens styre tok i første omgang ut 27 styrere ut i streik. Til tross for at streiken ble dømt ulovlig av Arbeidsretten fortsatte OFØ kampen sin. En måned ut i streiken tar styret ut alle sine medlemmer i streik og bare noen dager etter vinner OFØ kampen og de fikk økt grunnbemanningen fra to til tre fast ansatte førskolelærere på hver avdeling.
– Mange av medlemmene våre sprengte grenser gjennom denne streiken, og det var tøft for dem. Men dette motet styrket oss i ledelsen av OFØ. Kan vi lære noe av denne streiken i dag? Ja, for det viser at med utgangspunkt i profesjonalitet kan vi få frem et enormt mot og en kampvilje, sier Gjertrud Eggen før hun sender forfatteren til bordet for å signere bøker.
Sitater fra boka:
Etter at vi ble etablert i OFØ ble det en mer fagpolitisk vilje blant medlemmene. Vi var i fagpolitiske møter og vi kontaktet medlemmene av Oslo bystyre og drøftet barnehjemsaken og personalpolitikk. Dette var nok irriterende for Norsk Lærerlag sentralt. En av lederne sa: ”Dere er jo så flinke, men dere må ikke gå så hardt ut”.
Erik Hauglund om da OFØ ble skilt ut fra Østlandet Øst, nestformann i OFØ
Linja i yrkesgruppa var yrkesstolthet og arbeid for å oppnå respekt for yrket. Vi var opptatt av barn og deres kår. Yrkesgruppa var stolt, men ble ikke alltid møtt og tatt på alvor. Nøkkelord under streiken i 1987 var; alvor, ansvar, fellesskap og stolthet.
Gjertrud Eggen om streiken i 1987, leder av OFØ fra 1984-89
Det var underlig mange ganger å møte både barn og foreldre i andre omgivelser og bli tiltalt som ”tante”. Det kunne til og med hende representanter fra, den gang, barnevernsnemnda ringte og sa: tante, nå må du hjelpe oss med dette barnet”.
Medlem om tida før 1970
Da jeg tok overtok som leder, visste jeg at vi gikk inn i en svært krevende prosess innad i vår organisasjon. Vi gikk inni en fase hvor prinsipper, makt og innflytelse nok en gang var viktig. Å skape ny identitet til ny organisasjon forutsatte av våre medlemmer hadde tiltro til at dette ville styrke og ikke svekke førskolelærerens plass i fagforeningen (...).
Ellinor Gilberg om da Norsk Lærerlag og Lærerforbundet dannet Utdanningsforbundet, siste leder av OFØ fra 2000-01
