Mathilde Tybring-Gjedde: Regjeringen vil gi lærere større profesjonelt handlingsrom

I dag skal Stortinget behandle forslaget fra Ap, SV og Sp om en tillitsreform i skolen. Allerede i forrige uke ble det klart at forslagsstillerne ikke vil få støtte fra KrF. Det betyr at reformen vil bli nedstemt i Stortinget i ettermiddag.

Stortingsrepresentant Hans-Fredrik Grøvan sa til Utdanning i forrige uke at selv om partiet ikke støtter tillitsreformen i sin helhet, går partiet inn for deler av forslaget, blant annet en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet. Det innebærer blant annet å se på eksamensformer og bruk av karakterer.

– Også regjeringspartiene støtter en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i forbindelse med fagfornyelsen. Vi har også sagt tydelig ifra om at vil vil at lærerne skal få et større profesjonelt handlingsrom, sier Mathilde Tybring-Gjedde til Utdanning.

– To utredninger har vært gjort om tidstyver i skolen, men lærerorganisasjonene klager fortsatt på for mye testing, måling og rapportering. Vil det skje konkrete endringer nå?

– Regjeringen har allerede gjennomført flere tiltak, blant annet fjerning av nasjonale krav til rapportering. Kravet til dokumentasjon av underveisvurdering, som lå i opplæringsloven, ble fjernet allerede i 2015. Rapporteringen til grunnskolens informasjonssystem (GSI) er forenklet. I tillegg har kommuner og fylkeskommuner nå fått beskjed om å jakte på tidstyver lokalt. Med vedtaket som skal gjøres i Stortinget i ettermiddag, går startskuddet for å jakte på enda flere tidstyver i skolen.

Så da skulle man kanskje tro at forslagsstillerne og regjeringspartiene er på linje. Men så enkelt er det ikke.

– Gode intensjoner holder ikke

– Hva er galt med forslaget fra Ap, SV og Sp?

– Det holder ikke med politikere som har gode intensjoner og bruker ordet reform. Det lærerne etterspør, er konkrete tiltak. Høyre i regjering har satt i verk fagfornyelsen, der lærerne er tungt involvert. Fagfornyelsen er en stor omveltning som skal føre til endringer i alle læreplanene i skolen. Det i seg selv er et tillitsløft for lærerne, mener hun.

Tybring-Gjedde sier Høyre, Frp, Venstre og KrF har samlet seg om et viktig alternativ.

Tybring-Gjedde mener forslagsstillerne har skiftet mening

I tillegg til at hun mener forslagsstillerne, Ap, SV og Sp, er for vage i sine forslag til tiltak, hevder hun at de også har skiftet mening om tillitsreformen. Hun hevder det opprinnelige forslaget til endringer i opplæringsloven har sådd tvil om hva forslagsstillerne mener at skoleeier skal ha beslutningsmyndighet over.

I representantforslaget står det: «Lærernes faglige vurderinger om kvalitet og egnethet for å styrke elevenes læring, skal vektes tungt før skolen kan pålegges å gjennomføre prøver, tester og kartlegginger ut over det som er fastsatt nasjonalt. Dette kan tydeliggjøres ved at Stortinget i større grad avklarer i opplæringsloven hvilken kompetanse og beslutningsmyndighet som skal ligge hos profesjonen på skolenivå. Dette vil kunne redusere den politiske innblandingen i avgjørelser som må aksepteres som faglige. Konkret må målet være å få bukt med overdreven rapportering og obligatoriske tester og politisk detaljstyring som pålegger skolene spesifikke faglige program og metoder som vedtas på kommunalt nivå.»

Slik lød det opprinnelige forslag 4: «Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringsloven for å klargjøre og styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet.»

Forslagsstillerne har fjernet punktet om å klargjøre læreres beslutningsmyndighet

Tybring-Gjedde viser til at forslaget om å klargjøre og styrke læreres beslutningsmyndighet nå er fjernet.

I innstillingen heter det: «Vi vil påpeke at forslaget er justert for å ivareta intensjonen i forslaget bedre, og samtidig presisere at verken det opprinnelige eller det justerte forslaget berører skoleeiers styringsrett og styringsplikt. Forslaget innebærer ikke et krav om overføring av juridisk beslutningsmyndighet, men derimot en klargjøring av ansvarsfordeling mellom politisk styring, administrativ styring og rammene for lærernes profesjonelle yrkesutøvelse.»

Slik lyder nytt forslag 4: «Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringsloven for å klargjøre forholdet mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter sin styring av skolen, og lærernes faglige handlingsrom.»

Uenighet om beslutningsmyndighet i høringsrunden

Under høringsrunden har høringsinstansene tolket forslaget om å styrke lærernes beslutningsmyndighet ulikt.

– I dag står det ingenting om lærernes beslutningsmyndighet i opplæringsloven. Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund var positive til en slik juridisk endring. KS og Skolelederforbundet var negative, sier Tybring-Gjedde.

KS skrev blant annet. «Vi vil advare stortingspolitikere mot å foreslå endringer i opplæringsloven som skal klargjøre og styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet – ikke fordi vi mangler tiltro til lærerne, men fordi da tramper stortingspolitikerne rett inn i det lokaldemokratiske handlingsrommet, et handlingsrom som kommunene trenger for å utøve sitt ansvar både som arbeidsgiver og som ansvarlig for barn og unges utdanning og oppvekst.»

– Høyre, Venstre, Frp og KrF var også negative til lovendring, sier Tybring-Gjedde.

Mener Ap, SV og Sp må klargjøre om de vil ha lovendring

– Vi vil ikke at nasjonale myndigheter overstyrer de lokale myndigheters handlingsrom ved å flytte endelig beslutningsmyndighet ned til hver enkelt skole.

Tybring-Gjedde sier at Høyre er opptatt av å styrke den profesjonelle skoleeieren, slik at kommuner og fylkeskommuner klarer å støtte oppunder lærernes pedagogiske arbeid og unngå overstyring.

– Vi ønsker ikke å regulere dette i opplæringsloven, fordi det vil redusere skoleeiers juridiske handlingsrom som arbeidsgiver og skoleeier, sier hun.

Høyre-politikeren mener Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet bør klargjøre hva de egentlig ønsker at kommunene og lokalpolitikerne skal få lov til å bestemme.

Du kan følge med på debatten i Stortinget her.

Her finner du stortingsinnstillingen.