UDF-lederen langer ut mot KS:
– Tendensiøst og uforsvarlig

– Det er tydelig at KS kvesser kniven. Men at det er lærernormen de vil til livs det er ikke bare kunnskapsløst, det er tendensiøst og uforsvarlig. 

Det sier Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll. Han er tydelig opprørt. 

Årsaken er utspillene som har kommet fra styreleder i KS,  Gunn Marit Helgesen, om å skrote lærernormen. 

Og da nyheten kom om at Arbeiderpartiets Tuva Moflag og  Lene Vågslid har invitert KS til et ryddemøte over nyttår, bretta lærersjefen opp ermene. 

– Jeg kommer til å bruke alle mine krefter på å få politikerne til å forstå hvor viktig minstenormene for bemanning i barnehager og skoler er, og hvor alvorlige konsekvensene blir om de forsvinner. Og jeg har en veldig klar forventning om at Moflag og Vågslid også inviterer oss til det møtet, sier Røsvoll. 

– Ansvarlig å tenke nytt

Det er i og for seg ikke noe nytt at KS er motstander av lærernormen. Det har kommuneorganisasjonen vært siden den ble vedtatt i 2017. 

– En lærertetthetsnorm vil begrense kommunenes mulighet til å prioritere ressursene slik de mener er best ut fra lokale forutsetninger og behov. Økt lærertetthet alene har ikke noen dokumentert effekt på elevenes læring, skrev KS i en pressemelding i november det året. 

Til Utdanningsnytt gjentar styreleder Gunn Marit Helgesen det samme budskapet nå. Hun er er ærlig på at de ønsker en omkamp. 

– Vi ser at tiden er inne for å diskutere mer fleksibel bruk av lærerkrefter enn lærernormen gir rom for, slik de er utformet nå, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt. 

Helgesen peker blant annet på at en rektor på en skole bør ha mulighet for å sette inn lærere der behovet er størst, uten en streng norm som fordeler lærere på hovedtrinn. 

– Vi går inn i en tid hvor det blir færre elever i skolen, det blir økende mangel på arbeidskraft i hele arbeidslivet og strammere offentlige budsjetter. Da er det nødvendig og ansvarlig å tenke nytt om hvordan vi organiserer alle offentlige tjenester, også skolen.  Å bare fortsette som før vil også ha store negative konsekvenser, ikke minst for barn og unge.

– Minimum av likeverdig tilbud

I høst har debatten gått mellom Helgesen og Røsvoll. 

– Det er nesten ikke til å tro at KS vil møte utfordringene i kommunesektoren med å kunne korte inn på ressursene til barn og unge, skrev UDF-lederen i et innlegg hos Kommunal Rapport nylig.  

Han utdyper: 

– Alle lærere jeg snakker med sier at redusert gruppestørrelse er det grepet man kan ta i norsk skole. Jeg har selv undervist klasser på 29 elever og klasser på 20 elever, og forskjellen er enorm. Med mindre elevgupper har du mulighet til å følge opp alle. Fjerner man lærernormen vil gruppestørrelsene øke, sier Røsvoll. 

– Lærernormen er viktigere enn noen gang. Det kuttes i barnehager og skoler over hele landet. Med lærernormen sikrer vi ressurser og et minimum av likeverdig tilbud til barn og unge i hele landet. Jeg kan ikke fatte og begripe det om ansvarlige politikere på Stortinget kan bli med på narrativet som KS legger opp til. 

Kommunens millionunderskudd fører til færre og større klasser

Men Helgesen er ikke enig i det resonnementet: 

– Lik behandling av alle elever gir ikke likeverdig opplæring. Noen elever trenger mer støtte enn andre. Det får de ikke med dagens lærernorm. Med lærernormen ble det først og fremst overført mer ressurser til skoler og elever som allerede klarte seg bra, sier hun. 

– Har ikke skapt krisen

Da lærernormen ble vedtatt kom det advarsler om at flere lærere ville bety færre ansatte fra andre yrkesgrupper i skolen. Men da forskerne undersøkte ståa noen år senere konkluderte de med at det ikke hadde skjedd.  

Nå ryker imidlertid en del stillinger som miljøarbeidere, ettersom skolene må spare penger og er pålagt å overholde lærernormen.

På spørsmål om det er en riktig prioritering, svarer Geir Røsvoll: 

– Vi må ha nok lærere og vi må ha et lag rundt elevene og lærerne. Men de to tingene er ikke en motsetning. Lærerne og de andre ansatte dekker ulike behov i skolen. Og det er ikke slik at det er lærernormen som har skapt den økonomiske krisen i Kommune-Norge. Vi løser heller ingenting ved å kutte den. Vi er nødt til å klare å prioritere begge deler om skolen skal klare å ivareta sitt fulle ansvar. 

– Flere kommuner bryter lærernormen allerede. I Stjørdal har for eksempel politikerne vært helt åpne om at de har innført sin egen norm i stedet. Men det får ingen konsekvenser. Hva er da vitsen med en slik norm? 

– Det er en sannhet med modifikasjoner. Statsforvalterne har ført tilsyn i mange kommuner. Flere steder har de fått pålegg om retting og mange har retta opp. Så kan det heller ikke være sånn at staten bare svarer at dette er kommunenes ansvar. De har det øverste ansvaret. De må sette kommunene i stand til å kunne utføre den jobben de er satt til å gjøre. Det er de ikke i dag. 

For akkurat det er UDF-lederen og KS-lederen helt enige om: Kommunene må ha mer penger. 

Les også:  – Har ikke råd til at barn med særskilte behov flytter til kommunen

Ingen velsignelse

– Kan det være sånn at kommunene bryter normen for å tydeliggjøre hvilket behov de har? 

– Det vil ikke jeg spekulere i. Men fakta er at nå er det et stort gap mellom forventningene staten har til kommunene og pengene de gir dem for å kunne innfri disse, sier Røsvoll. 

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, avviser at kommunene bryter lærernormen med deres velsignelse. 

– Selvsagt ikke. KS mener at kommunene bør følge de lovene som gjelder. KS tar opp problemer med statlig styring som er for streng og ikke virker til barn og unges beste. Vårt mål er lovregler som gjør det mulig å brukere lærere mer fleksibelt enn i dag, sier hun. 

Åpen for endringer

Før lærernormen i det hele tatt ble påtenkt hadde man også regler for hvor mange lærere det skulle være per elev. De såkalte klassedelingstallene bestemte hvor mange elever det kunne være i en klasse. De reglene ble avskaffet i 2003. 

– Jeg mener at det systemet var veldig rigid. Det ga skolene lite rom for å bruke lærerressursene på den beste måten. Det gjør lærernormen. Den sier noe om antall lærer per elev på de ulike trinnene, men den åpner også for at skolen kan bestemme hvordan disse brukes på en best mulig måte. 

Røsvoll griper også muligheten til å minne KS om at de begge har signert på en rekrutteringsstrategi for å få flere lærere i skoler og barnehager. 

– Om KS når frem med sitt synspunkt kommer det til å slå beina under den strategien, sier han. 

– I evalueringen av lærernormen påpekte NIFU-forskere at man bør vurdere å endre lærernormen slik at den treffer bedre. Er du åpen for det? 

– Vi kan sikkert være med å diskutere fleksibiliteten i normen. Om rektor for eksempel skal ha større mulighet til å flytte lærere også mellom hovedtrinnene, dersom situasjonen tilsier det. Men som ressurstildeling mener vi at minstenormen er viktigere enn noen gang.

Arbeiderpartiets Tuva Moflag og Lene Vågslid har foreløpig ikke svart på Utdanningsnytts spørsmål angående møtet over nyttår og om arbeidstakersiden vil bli invitert til diskusjonen. 

DEBATT 

Den økonomiske krisa i kommunane syner kor viktig lærarnorma er

Skoleledere roper varsku: Har ikke penger til spesialundervisning