Promotering av Dunns læringsstilmodell

Han synes i innlegget Promotering av læringsstiler at det er leit at vi avviser Dunn-modellen fordi den har manglende dokumentasjon, ensidig forskningsunderlag og en autoritær innstilling til læring og undervisning. Rød etterlyser alternativer til Dunns læringsstilmodell.

Røds læringsstilsenter er lokalisert på den skolen han er rektor på i Halden. Nettstedet for Læringsstilsenteret eies og drives av Østfold Fylkeskommune. Senteret skal arbeid med å spre kunnskap om læringsstiler blant videregående skoler. Vi har lett forgjeves etter noe som kunne være kritiske innvendinger mot Dunn-modellen fra Røds side.

Rød bør gjøre et innspill i debatten der han går gjennom de kritiske innvendingene han selv har mot Dunn-modellen. Foreløpig mangler slike innspill fra hans side. Mange som har hørt hans presentasjoner av Dunn-modellen opplever den som sterkt støttende, og uten kritiske innvendinger. I stedet finner vi en tett forbindelse til St. Johns University og Dunn-modellen.

Den 15. november i fjor foreleste Rød som for lærere i Tromsø. Vi vet ikke om han snakket på vegne av Læringsstilsenteret, eller Østfold Fylkeskommune, eller begge to. Alle transparentene under foredraget var i hvert fall prydet med fylkeskommunens logo. I foredraget fremhevet han Dunn-modellen, og han priste fordelene ved å bruke Dunns diagnoseverktøy (PEPS).

Rød sa at diagnoseverktøyet gir en ”A4-sideprofil som viser dine styrker og preferanser”. Han snakket varmt om ”metoder for alle stiler”, og inviterte lærerne til å bruke ”taktilt og kinestetisk materiell, ”Multisensoric Instructional Packages, Kontraktspakker for selvgående elever og Programmerte læringssekvenser.

Rød skriver at senteret ikke har gjort annet enn å være medarrangør til en konferanse i København i august 2006. Likevel eksisterer det større planer for senterets utvikling. Rød selv ”jobber med å bli sertifisert læringsstilinstruktør”. Han håper at ”…ytterligere 5 til 10 lærere fra fylkets videregående skoler blir godkjent i løpet av dette skoleåret”. For å bli læringsstilinstruktør må kursdeltagerne produsere materiell som godkjennes av St. John University.

Tanken er å jobbe mer utadrettet, sier Rød. På nettsiden til Røds læringsstilsenter ligger en lenke til St. Johns University. Uten forbehold knytter Rød seg opp til Dunn-modellen.

Rød presenterer ingen dokumentasjon fra norske skoler som kan overbevise om Dunn-modellens fordeler som praktisk verktøy for lærere. Vi mener at han har et ansvar til å gjøre nettopp dette. Den som oppretter et senter på egen skole, arrangerer konferanser, foreleser på kurs for lærere, utdanner læringsstilinstruktører og foredrar om Dunn-modellen fortreffelighet, han må også vise frem noen praktiske resultater. Vi har lest det vi har funnet av rapporter om norske forsøk, og de overbeviser slett ikke.

Rød gjør i sitt svar et forsøk på å snu debatten om læringsstiler på hodet. Han utfordrer oss til å komme med praktiske verktøy til skolen. Men kjære rektor Rød, det er faktisk du og ditt eget læringsstilsenter som promoterer en modell som lover norske skoler at alle elever vil lære bedre hvis læringsstilmodeller blir innført. Da påhviler det deg å legge frem dokumentasjon. Det er faktisk tillatt, og nødvendig, å kritisere dårlig dokumenterte pedagogiske påfunn uten å kunne fremlegge et alternativ. Vi må komme forbi slagord som læringsstiler for å forbedre norske skoler.

Likevel vil vi gjerne ta denne utfordringen. Dessverre er det nok slik at det ikke finnes noen magiske verktøy som skaper resultater av den typen Dunn-modellen lover. Men vi vet noe om hva som skaper god undervisning, god læring og gode skoler. Den gode læreren som kan sitt fag og sin pedagogikk er nøkkelen her. Skolene må ha struktur og arbeidsro.

Elevene må møte lærere som er autoriteter uten å være autoritære. Læring skjer ved hjelp av en rekke metoder: presentasjoner av kunnskap ved læreren, klassesamtaler, gruppearbeid, individuelt arbeid og prosjektarbeid. Innenfor godt ledet klasseundervisning er det rom for elevenes individuelle arbeidsmåter og tilnærminger. Hvert fag og kunnskapsområde har sine egne metoder, og her ligger en nøkkel til læring.

Rød ter seg i sitt innlegg oppbrakt over at vi antyder forbindelser til private aktører, men blir motsagt av sin egen nettside. Rød gir i sitt tilsvar inntrykk av at senteret hans ikke har forbindelser til Læringslaben.

Men på senterets egen nettside står følgende:”…senteret har også samarbeid med Læringslaben”. Også i sitt foredrag i Tromsø fremhevet Rød at Læringsstilsenteret samarbeidet med Læringslaben. For øvrig er det verdt å merke seg at i kjølvannet av Dunn-modellen flyter det en sverm av såkalte læringspakker, diagnoseverktøy og pedagogiske hefter som alle sammen kan kjøpes.

Også Røds læringsstilsenter varsler at snart vil undervisningsmateriell være tilgjengelig på nettet. Danmarks læringsstilsenter kan allerede tilby både plakater, bøker og postkort basert på Dunn-modellen.

Forskjellige fag og skoler krever forskjellige praktiske løsninger. I en atmosfære av vennlighet og bestemthet må elevene arbeide målbevisst med å tilegne seg ferdigheter og kunnskaper. Lærerne må gi undervisning, korreksjoner og veiledning. Ledelsen må støtte opp under den gode undervisningen. Jakten på den forløsende metoden kan innstilles.