– Hvert fjerde år er oppvekstsenteret her nedleggingstrua, sier Eva Marie Storø, lærer på Vik og hovedtillitsvalgt i Kvæfjord kommune. Foto: Sonja Holterman
28.000 barn har mistet nærskolen
De siste ti årene har over 400 skoler blitt lagt ned. Det er de små kommunene som har mistet flest skoler, viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet.
I over hundre år har det vært skole i den lille bygda Vik i Troms. Den er også nedleggingstrua.
– Da hadde æ blitt spinne gal, sier Carmen (8).
Det som hadde gjort Carmen gal, var dersom hun måtte ta buss til og fra skolen. I dag kan hun gå, men hvis skolepolitikerne i Kvæfjord hadde fått det som de ville, hadde det blitt skolebuss fra Vik til Mejord skole. I dag offentliggjorde Utdanningsdirektoratet tall som viser at det i snitt legges ned 55 skoler i året, mens 25 nye åpner. Det er flest små skoler som blir lagt ned.
I Kvæfjord er undervisningen over, klokka nærmer seg fire og Carmen og vennene på Vik oppvekstsenter er samlet i barnehagen. Her holder de yngste barna fra den lille bygda i Vik i Kvæfjord kommune i Troms til. Hvor lenge de får gå på nærskolen er usikkert.
– Hvert fjerde år er oppvekstsenteret her nedleggingstrua, sier Eva Marie Storø, lærer på Vik og hovedtillitsvalgt i Kvæfjord kommune.
For fire år siden tapte foreldre og ansatte på Vik halve kampen. De mistet 5.–7. klasse.
– I siste runde med spørsmål om nedlegging var politikerne enige i at elevene har det greit på Vik, sier Storø.
Hun forstår at kommunen vurderer skolen når de behandler budsjettet.
– En kommune drives etter de økonomiske rammene den har, og da er jo skolenedlegging også et moment man må se på, sier Storø.
Kjemper for skolen
Hun håper ikke oppvekstsenteret lider samme skjebne som de 55 skolene som blir lagt ned hvert år. De fleste skolene som legges ned, er små, viser statistikken fra Utdanningsdirektoratet.
– Det er viktig for de minste barna å få gå på den lokale skolen. Nå har vi småskolen og barnehagen, og det håper vi at vi får beholde, sier Storø.
Over 20 prosent av skolene i de små kommunene har forsvunnet de siste ti årene. Liam (5) går fortsatt i barnehagen, eller førskolen, som han kaller den. Når skolebarna er ferdige med undervisningen får han være med dem. Det er han glad for.
– E heite Liam, og æ e ei heil hand, sier han og holder opp fem fingre. Etterpå peker han på vennene sine: – De e han Matias, han e fem år. De e ho Annie, ho går i tredje klasse, sier han og slutter ikke før alle er presentert. Å få fortsette på Vik oppvekstsenter neste år, er han glad for:
– Æ glede meg te å gå på skole her, sier Liam.