For ti år siden var det fire miljøterapeuter ved Trudvang skule. Nå er det 14.

I klasserommet ved vestlandsskolen sitter en gruppe førsteklassinger med høretelefoner og jobber med oppgaver på hver sin PC. Klassen er delt i tre grupper. Én av gruppene er i lekegruppe med vernepleier Hilde Nina Osen. Hun legger puslespill med noen av elevene, andre turner litt i sofaen eller tegner rolig for seg selv. Etter lekegruppa skal hun bistå læreren.

– Vi jobber skulder ved skulder med lærerne. Vår fagkompetanse er en annen enn lærerens, og vi skal gjøre det lettere både for lærerne og elevene. For å lære må man ha det bra, sier Osen, som hilser litt ekstra på en gutt som har hatt utvidet juleferie og feriert på andre siden av jordkloden.

De tre klassene på 1. trinn har hver sin faste miljøterapeut. De andre er satt inn i klasser etter behov.

Læreren som jobber sammen med Osen, er begeistret over å få ha en fagperson med en annen kompetanse sammen med seg.

– Jeg har mulighet til å legge opp undervisningen på en annen måte. Når jeg har satt i gang et undervisningsopplegg, er Hilde med på å hjelpe til og gir ulik grad av støtte, alt etter behov. Jeg håper jeg får beholde henne i klassen også neste år, sier Peder Bugge.

Ønsket av regjeringen

På Trudvang skule, som er en 1.-5.-skole, er det 325 elever, 32 lærere og hele 14 miljøterapeuter. Eller miljørettleiarar, som de kaller det her. Det er sannsynligvis norgesrekord.

Gjennom flere år har gjentatte ekspertutvalg og sentrale politikere ønsket flere yrkesgrupper inn i skolen for å avlaste lærerne. Stoltenberg-utvalget har også flagget at dette er et tema de diskuterer. De skal gi anbefalinger om guttene som sliter i skolen og har varslet at de vil komme med sin rapport 4. februar.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra Høyre er klar på at han ønsker flere fagfolk velkommen.

– Det er behov for andre yrkesgrupper i skolen. Vi må sørge for å bygge et lag rundt eleven. Lærerne er viktige, men vi må bygge det brede, gode laget sånn at elevene blir fulgt opp på en god måte, sier Sanner.

Det ønsket er en gjenganger i programmene til nesten samtlige politiske partier. Og sannelig dukket det ikke opp i den ferske regjeringsplattformen også. Der understreker regjeringen at «skolen må bygge et lag rundt eleven», og den vil også «kartlegge bruken av andre yrkesgrupper enn lærere i spesialundervisningen».

Kraftig økning på få år

Barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer er blant yrkesgruppene mange ønsker seg mer av. Det er disse som gjerne blir ansatt under stillingstittelen miljøterapeut.

Men det finnes ingen oversikt over hvor utbredt miljøterapeuter er i skolen. Det nærmeste man kommer, er tall fra medlemsregisteret til fagforeningen Fellesorganisasjonen (FO), hvor mange av dem er organisert.

Tall fra 2018 viser at FO hadde rundt 800 medlemmer ansatt i grunnskolen, og 230 i videregående skole. De fleste var barnevernspedagoger eller vernepleiere.

Men for få år siden var tallet langt lavere, ifølge FO. I 2014 jobbet rundt 500 av medlemmene deres i skoleverket. Det har altså vært en økning på 50 prosent på bare fire år. I tillegg anslår FO at antallet ansatte i skolen med sosialfaglig utdanning er det dobbelte, ettersom ikke alle er organisert hos dem. Hvis anslagene stemmer, gir det et snitt på en halv miljøterapeut ved hver av landets snaut 3000 grunnskoler.

På Trudvang derimot, der har de altså 14.

Plass til mange venner

Den spesielle satsingen ved skolen ble først omtalt i fagbladet Fontene høsten 2018. Lærer Peder Bugge sier miljøterapeutene er med på å skape trygghet.

– Vi lykkes i lag og driver med tidlig innsats i praksis, sier han.

Vernepleier Hilde Nina Osen er inne i sitt sjette år ved skolen. Hun forteller at hun også deltar på foreldremøter og utviklingssamtaler ved behov.

– All atferd er språk. Hvis en elev for eksempel er ukonsentrert, må man spørre seg hvorfor. Jeg har sammen med elevene vært med på å lage trivselsregler. Da vi snakket om venner og å ha noen å være sammen med, var det en elev som sa: «Jeg har plass til mange bestevenner.» Det var godt å høre for dem som kanskje ikke har så mange venner, sier Osen.

Forskningen på området viser at skoleledelse og en klar plan er avgjørende for å få dette til å fungere. På Trudvang skule har rektor Bjarte Ramstad åpenbart hatt en bevisst strategi bak dagens bemanningssituasjon. Men hvordan har skolen hatt råd til det?

Forsker: – Lærere ønsker seg miljøterapeuter

Rekrutterte over tid

Da rektoren begynte å ansette miljøterapeuter for over ti år siden, slo han sammen assistentstillinger i skolen og skolefritidsordningen (SFO).

Stillingene skulle være på minimum 80 prosent. Hvis en assistent sluttet, søkte han etter folk med treårig høyskoleutdanning. Et regnestykke viste at for 20 timer med assistent kunne han få 18 timer med miljøterapeut.

– I en såpass stor skole har jeg handlingsrom til å få til dette. Det har vært en bevisst satsing de årene jeg har vært her, forteller mannen som av de ansatte får skussmål for at han er en ja-mann. Han sier de også tidligere håndterte de utfordrende elevene, men at de ikke utviklet dem.

– Vi må ha lag på lag rundt elevene. Alle utfordringene elevene sliter med, tar vi ansvar for og prøver å finne løsninger på. Vi går glatt utover vårt mandat hvis det er til det beste for eleven, sier Ramstad.

Elever med vedtak om spesialundervisning får denne av en spesialpedagog eller lærer.

– Vi ligger litt over gjennomsnittet med spesialundervisning. Hos oss, som de fleste steder, er det flere gutter enn jenter som trenger det.

– Er det ekstra viktig for guttene at det er et sterkt lag rundt dem?

– Det sterke laget er viktig for eleven som trenger det uansett, men vi ser at mange gutter trenger å få styrket sin sosiale kompetanse gjennom ulike tilnærminger og systematisk arbeid.

Voksennorm kontra lærernorm

Utdanning har tidligere skrevet om at enkelte i Stoltenberg-utvalget har ytret bekymring for at den nye lærernormen gjør at skoler må kvitte seg med andre yrkesgrupper for å få råd til flere lærere. Da lærernormen ble innført i fjor høst, hadde Trudvang skule nok lærere, men til høsten strammes normen ytterligere inn, noe som gjør at skolen vil mangle én lærer.

– Jeg fikk kommunen med på å gi meg den ekstra læreren, sånn at jeg slapp å kvitte med meg med noen av miljøterapeutene, sier Ramstad.

– Ville det vært ønskelig med en bemanningsnorm i stedet for en lærernorm?

– Ja. Det ville ha gitt meg som rektor større spillerom.

– Hvem er viktigst, læreren eller miljøterapeuten?

– Begge. Ingen kan løse alle utfordringer alene. Jeg setter den gode læreren meget høyt, men jeg ser jo at den sosialfaglige kompetansen øker hos læreren også ved å jobbe tett med miljøterapeuter. Vi spiller hverandre gode, sier rektoren.

Samarbeidet mellom lærerne og miljøterapeutene har tatt litt tid å få til å flyte.

– Har vært motsetninger

Etter over 22 år ved skolen har lærer Siri Flåten vært med på utviklingen fra å ha ufaglærte assistenter frem til i dag med miljøterapeuter med høyere utdanning.

– Jeg ser nytten av å bruke miljøterapeuter, men det må ikke gå på bekostning av lærerkrefter. Det har vært litt motsetninger underveis, men det er stor forskjell på det å ha noen som er stolte av profesjonen sin og kan satse på det psykososiale arbeidet i skolen kontra de som ikke har den kunnskapen, sier Flåten.

Når de utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som trenger spesialundervisning, jobber lærer og miljøterapeut sammen. Dermed sikrer de spisskompetanse på både det sosiale og det pedagogiske feltet.

– Vi lærere må også ha god kontakt med elevene, men ved å ha miljøterapeuter sammen med oss kan vi i større grad konsentrere oss om undervisningen, sier Flåten.

«Hva gjør de her?»

Siri Nummedal er utdannet barnevernspedagog med videreutdanning i aktiv omsorg. Hun er en av miljøterapeutene med lengst fartstid ved skolen.

– Holdningen til å begynne med var litt sånn: Hva skal de gjøre her? Veien har blitt til mens vi går. Med mer erfaring både fra oss, ledelsen og lærerne har ting endret seg, sier Nummedal.

Hun sier det har vært viktig å avklare hvilke roller de forskjellige gruppene har for å få samarbeidet til å fungere best mulig.

– Det handler om hvordan vi sammen kan gjøre hverandre bedre, blant annet ved å hjelpe de elevene som har behov for ekstra hjelp. Ulike profesjoner kan se på ting med ulik tilnærming og til sammen kan vi finne den løsningen som er optimal for akkurat dette barnet, forklarer Nummedal.

Ved siden av henne sitter sosionom Vivian Sætre og vernepleier Hilde Nina Osen. Alle tre jobber både i skolen og på SFO.

– I og med at vi er så mye sammen med barna og ser dem på flere arenaer, både på skolen og på SFO, har vi kjennskap til andre sider som læreren kanskje ikke har, forklarer Sæter.

24-timerseleven

Miljøterapeutene sier de også kan ha litt andre roller overfor foreldre og elev.

– For eksempel kan vi samarbeide tettere med enkelte foreldre. Hvis deres barn har hatt en dårlig natt, kan de sende meg en melding. Da vet jeg det når eleven kommer på skolen. Det at elevene vet at jeg vet, kan gjøre den dagen litt enklere enn den hadde blitt hvis jeg ikke visste, forklarer Sæter.

Ved behov arrangerer de også samtalegrupper. De kan ha rene jentegrupper eller guttegrupper.

– Vi snakker om at vi har større mulighet til å se hele barnet. Om de har venner, hvordan de har det hjemme og hva de mestrer og ikke mestrer. Alt som skjer i et barns liv, innvirker på deres trivsel. Det igjen avgjør om de kan ta imot læring, sier Nummedal.

Ofrer ferie

For å få til felles planleggingstid for begge yrkesgruppene har rektor Bjarte Ramstad funnet en løsning.

– Jeg spiller med åpne kort og diskuterer for å finne løsninger. Ved å gi lærere fri på andre dager har jeg klart å overtale dem til å dra på studietur i høstferien sammen med miljøterapeutene.

– Drar de på studietur i hele høstferien?

– Nei, bare gjennom helga og to dager inn i ferien, men det er helt topp at de gjør det.

– Hvis du kunne valgt på øverste hylle, hva ville du da ha hatt?

– En vaktmester.