Et oppgjør med 22. juli hver dag
Debatt: Når den offentlige debatten om 22. juli stilner, skal vi gjøre vårt for å fortsette samtalen.
I forbindelse med tiårsmarkeringen av terrorangrepet 22. juli 2011 har flere ønsket et oppgjør med 22. juli. Oppgjøret omfatter både et oppgjør med gjerningsmannens tankegods, medienes dekning og oppfølging av overlevende og etterlatte i årene etter. Rundt årets markering har mange lagt ned roser, endret Facebook-bilder og hørt nye historier fra pårørende, overlevende og andre som kanskje aldri har fortalt historien sin tidligere. Vi har sagt at vi aldri skal glemme, aldri tie. For oss som underviser ungdommer og skoleelever på Utøya, er det samtidig tydelig at oppgjøret tas hver eneste dag.
Siden 2016 har Utøya og Det Europeiske Wergelandsenteret, i samarbeid med blant annet 22. juli-senteret og Raftostiftelsen, invitert ungdom, skoleelever og lærere fra hele landet til læringssenteret på Utøya. Hvert år kommer flere tusen ungdommer på besøk for å minnes, lære og bli engasjert. De lærer om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya, samtidig som de utforsker og diskuterer hva de selv mener skal til for å ta vare på demokratiet. Hva mener de er trusler mot en demokratisk livsform? Hvordan kan demokratiet styrkes?
Vår oppfordring til alle som jobber med ungdom er ikke å la berøringsangsten og det ubehagelige være et hinder for at barn og unge lærer om 22. juli. AUF, de overlevende og etterlatte skal slippe å bære ansvaret for å fortelle historien helt alene. De skal slippe å måtte forklare hvorfor 22. juli fortsatt er aktuelt i dag. Eller om ti nye år. Det er også vårt ansvar når vi står på kaia og tar imot nye ungdommer som skal fraktes over med ferga M/S Thorbjørn.
I Demokrativerkstedet tar vi vare på det vi har, reparerer det som er ødelagt og bygger nytt. Ungdommene får blant annet møte ulike vitner som forteller sine historier fra 22. juli og hvordan de har det i dag. Videre får de øve på å reagere på hatprat, gjenkjenne konspirasjonsteorier, argumentere for sitt syn, lytte til andres synspunkter og håndtere uenighet. De får reflektere rundt spørsmål som hva vi som samfunn kan lære av 22. juli. De får diskutere dilemmaer som hvordan klare samtidig å beskytte ytringsfrihet, religions- og trosfrihet.
Rom for uenighet
Her må det også være rom for uenighet. Dette er komplekse og krevende spørsmål uten tydelige svar og hvor mulige løsninger må veies opp mot hverandre. Det er derfor god trening i aktivt medborgerskap.
Det slår oss støtt og stadig i møte med ungdom at Demokrativerkstedet på Utøya er et tydelig motsvar mot terrorangrepene 22. juli. Angrepet stengte ikke ned aktiviteten på øya, men minnet oss heller om viktigheten av å verne om verdier som likestilling, mangfold, solidaritet og respekt for menneskerettighetene. I dag er læringssenteret et sted som tenner nytt engasjement og styrker enda flere unge stemmer enn før.
Vi er lærere og lærerstudenter, ungdomsarbeidere og organisasjonsfolk med et stort engasjement for unges deltakelse i samfunnet. Historien om Utøya handler om ungt engasjement i bred forstand, og det har det også vært lenge før 2011. Da 69 ungdommer ble drept her 22. juli 2011, berørte det også oss. Det berørte alle som tror at ungdom kan forandre verden.
Ti år etter 22. juli er det mange påminnelser om at jobben vi gjør er viktig. Nå er høst, 22. juli står ikke lenger like sterkt i alles bevissthet. Heldigvis skal ferga frakte bankende hjerter over, sola skal stå opp på ny, ungdommer skal reise til øya med forventninger og komme hjem med minner for livet. Når den offentlige debatten om 22. juli stilner, skal vi gjøre vårt for å fortsette samtalen.