Eventyr på flere språk er en favoritt i barnehagen

Det er siste dag før Aursmoen barnehage stenger på grunn av koronaviruset. Det har personalet akkurat fått beskjed om.

På trappa står virksomhetsleder Heidi Cecilie Gilje. Hun viser vei til avdelingen Bukkene Bruse, der det snart skal være eventyrstund. Barnehagen ligger i Aurskog-Høland kommune i Viken, rundt en times kjøring nordover fra Oslo.

Barnehageassistent Mhreteab Weldeselassie skal fortelle eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, et britisk eventyr fra 1800-tallet. Han tar fram bitte små bord og stoler og tre små senger og plasserer alt på gulvet. Så dekker han på med grøtboller og gjemmer bjørnene bak sofaen.

Barna Pernille, Beauty, Silvana og Rahaf sitter forventningsfulle på gulvet med Heidi Cecilie Gilje og pedagogisk leder Trine Hoftvedt.

Debatt: Hvorfor defineres ikke barnehageansatte som samfunnskritisk personell?

Mhreteab, som er fra Eritrea, begynner å fortelle eventyr på morsmålet sitt, tigrinja. Det er også morsmålet til Rahaf og Silvana, men ikke til de andre barna. Likevel elsker de å høre Mhreteab fortelle på tigrinja, eller «tiger», som barna kaller det. Historien om Gullhår kan de allerede utenat.

Alle språk

I denne barnehagen går det 62 barn fra 13 nasjonaliteter, og det snakkes åtte forskjellige språk. Barnehagebygget er fra 1970-tallet. Men de pedagogiske og språkfaglige metodene bygger på ny forskning om hvordan man kan få til god språkopplæring i et flerspråklig miljø.

– Vi har i mange år lest eventyr på flere språk for alle barna. Vi deler ikke inn barna etter morsmål. Fra forskning vet vi nå at det å beherske morsmålet har stor betydning for norskopplæringen. Kjernen i hvordan vi jobber, er at alle språk skal verdsettes, sier Gilje.

Å gå i barnehage og skole i et flerspråklig miljø blitt stadig vanligere Norge rundt.

– Vi ser på det å kunne arabisk eller polsk som en ekstra kompetanse, ikke som et problem. Det formidler vi både til barna og foreldrene. Barna vil ha nytte av å kunne flere språk, for eksempel i skolen, når de skal studere eller når de kommer ut i jobb, sier Gilje.

Fikk leseprisen

I april 2019 mottok Aursmoen barnehage leseprisen for sin langsiktige satsing på barnelitteratur, språk, leseglede og foreldresamarbeid. Prisen deles ut av Lesesenteret i Stavanger.

– Vi bruker språkmangfoldet som en ressurs i vårt pedagogiske arbeid. Det er bakgrunnen for at vi har bygget opp et bibliotek med barnelitteratur på ulike språk, forklarer Gilje.

Bøkene er godt synlige ute i gangen og tilgjengelige for barna. De brukes av både barna og personalet. Bøkene lånes ut til foreldrene, så de kan lese for barna sine på morsmålet hjemme.

– Vi har valgt å bruke ressurser på et flerspråklig bibliotek som gjenspeiler det språklige mangfoldet i barnehagen. Når foreldre får låne med seg bøker hjem, leses de samme bøkene på norsk i barnehagen og på morsmålet hjemme, forteller Gilje.

– På morsmålsdagen laget vi en forestilling basert på eventyret om Bukkene Bruse. De ansatte fortalte eventyret på fem forskjellige morsmål. Det var helt fantastisk å se hvordan noen helt nye barn strålte opp når de fikk høre en del av fortellingen på sitt morsmål. Noe av grunnen til at vi tar morsmålet så aktivt i bruk, er blant annet at vi ser at det gir barna selvfølelse.

Bruken av et flerspråklig bibliotek og barnelitteratur i språkarbeidet har ført til endringer i hvordan personalet jobber med språkopplæring. Satsingen er forankret i rammeplanen.

Snakkende penn

Barnehagen har også tatt i bruk en såkalt «snakkende penn». Når barna ligger på gulvet, trykker de pennen mot et hjørne av boka. Da kan de lytte til samme ord og uttrykk på norsk og morsmålet.

Lille Silvana har begynt å lære seg tre språk samtidig; norsk, morsmålet og engelsk. Hun blar dypt konsentrert fra side til side mens hun løfter pennen og holder den inntil øret sitt. De andre barna gjør det samme.

– «Snakkende penn» kan brukes både alene og med de andre. Barna produserer også digitale bøker selv, på ulike språk, og i samarbeid med foreldre, sier Heidi Gilje.

I juryens begrunnelse for Leseprisen står det: «Arbeidsmetodene vitner om en helhetlig tenking rundt barns språkutvikling og språklæring, hvor barna får tilgang til fortellingene i bøker både på norsk og morsmål, erfaringer med skriftspråket, bevissthet om ulike språk og identitet og stolthet over egne språk.»

Lang erfaring

I år er det nøyaktig ti år siden denne barnehagen begynte å jobbe systematisk med språkopplæring.

– I 2010 kom det flere flyktninger til kommunen. Mange av barna kom til vår barnehage. Siden har vi jobbet systematisk med språkopplæringen. Vi har hentet kompetanse fra samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Lesesenteret i Stavanger, forteller Gilje og legger til:

– Vi har også lært av andre barnehager. Blant annet var vi på Sunnmøre, der personalet i barnehagene er på hjemmebesøk før barna begynner i barnehagen. Etter det har også vi møtt familiene hjemme før barna begynner i barnehagen. Det har gitt oss et godt forhold til foreldrene helt fra starten av. Å jobbe slik gir trygghet og tillit, sier Gilje.

Heidi Gilje er stolt av de ansatte, der flere har ulik språkbakgrunn. I tillegg til tigrinja er både burmesisk og polsk representert. Hun berømmer de ansattes kreativitet og ståpåvilje.