Halvparten av lærerne som søkte får videreutdanning til høsten

– Vi har mange flinke lærere nå, men man kan alltid bli bedre, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding.

Torsdag offentliggjorde departementet oversikten over hvor mange lærere som får videreutdanning til høsten.

• Av 11.296 søkere i år har halvparten, eller 5.775 lærere, fått søknaden innvilget.
• 7.876 lærere fikk sin søknad godkjent fra sin skoleeier (kommune, fylkeskommune eller privat skoleeier).
• Av disse ble 5.775 godkjent av Utdanningsdirektoratet.

"Avslag på søknad fra skoleeiers side kan skyldes prioriteringer, kapasitet eller behov, mens avslag fra Utdanningsdirektoratet skyldes flere søknader enn det er midler til å dekke, lav prioritering hos skoleeier, og at tilbud blir avlyst på grunn av for få søkere", heter det i pressemeldingen fra departementet.

– Det er svært positivt at over 11.000 lærere har søkt om videreutdanning. Det viser at profesjonen er opptatt av å heve kompetansen sin gjennom hele yrkeslivet. Men derfor er det også urovekkende at så få lærere får godkjent søknaden sin, sier Marit Himle Pedersen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Hun og kollega Siri Skjæveland Lode mener det kan føre til at færre søker.

– Lærere er motiverte for å øke kompetansen sin, noe arbeidsgiver både politiske og administrativt bør verdsette. Det kommer elevene til gode. Det er dramatisk hvis lærere som er "avskilta" ikke får tatt de manglende studiepoengene. Kompetansekravene har vi, da må alle få mulighet til nødvendig videreutdanning. videreutdanning, sier Lode.

Vedtatt i 2015

I 2015 gikk et flertall på Stortinget inn for nye kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk. Kravet sier at alle som underviser i matematikk, engelsk eller norsk i barneskolen må ha minimum 30 studiepoeng. I ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene.

Kravene fikk tilbakevirkende kraft, slik at over 30.000 erfarne, utdannende lærere plutselig var uten nødvendig kompetanse i fagene.

I dag mangler en av fire matematikklærere fordypning, i alt 8.100 lærere. I tillegg mangler 35 prosent av engelsklærerne og 17 prosent av norsklærerne fordypning.

En oversikt Utdanningsnytt har fått fra Utdanningsdirektoratet (Udir) viser antallet søkere og antallet godkjente søknader for hvert år siden 2015. I år er 51 % av søknadene godkjent. Det er den laveste andelen siden 2015.

Størst andel søkere fikk sin søknad godkjent i 2018. Da var det 10.361 søknader, hvorav 7.196 endte med å bli godkjent hos Udir.

Lærerne selv har siden 2015 jobbet for å stoppe avskiltingen. Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Utdanningsforbundet gikk sammen om et opprop i 2018 og samlet inn 37.000 underskrifter.

Saken er fortsatt prioritert hos dem, understreker Marit Himle Pedersen og Siri Skjeveland Lode.

– At kvalifiserte lærere med lang erfaring og godkjent utdanning ikke skal være kvalifiserte etter 2025 er meningsløst, sier Pedersen.

– Det er en reell fare for at kommuner ikke greier å sikre at alle lærerne når de nye kompetansekravene, spesielt ikke hvis utviklingen fortsetter med at så mange som søker får avslag på søknaden om videreutdanning.

De mener styresmaktene i det minste må sikre finansieringen.

– Hvis man reverserer avskiltingvedtaket vil situasjonen bli en annen. Det kan etter vårt syn ikke være en klok avgjørelse i den situasjonen vi er i nå, når de økonomiske prioriterende blir enda mer krevende, sier Pedersen.

– Tror dere korona-krisen, med de økonomiske konsekvensene, kan føre til ytterligere vil få avslag på sine søknad hos skoleeier?

– Det vil det nok være en relle fare for. Videreutdanning vil nok kanskje komme lengre ned på prioriteringslista fremover. Staten må derfor sørge for å dekke kommunene sine merutgifter, slik at vi unngår store kutt i velferdstjenester generelt og i budsjettene i barnehager og skoler spesielt.

Prioriterte fag

Utdanningsdirektoratet i år all hovedsak har innvilget søknadene fra lærere som ønsket videreutdanning i de prioriterte fagene matematikk, norsk og engelsk som skoleeierne har godkjent.

I de prioriterte fagene er det innvilget:

• 1456 søknader i matematikk
• 1247 søknader i engelsk
• 1160 søknader i norsk
• 19 søknader i norsk tegnspråk
• 13 søknader i samisk

I de praktiske og estetiske fagene har 297 søknader blitt innvilget.

Det er innvilget 149 søknader til tilbudene i profesjonsfaglig digital kompetanse, 270 søknader i programmering, 84 søknader i begynneropplæring, 187 i veilederutdanning og 294 søknader i spesialpedagogikk.

Pedersen og Lode etterlyser mer midler sentralt for at ordningen skal fungere.

– Det er et ansvar regjeringen og stortinget må ta. Vedtaket er gjort på Stortinget, da må de sørge for at de lokalt er i stand til å oppfylle det. I dag blir videreutdanning i de fagene som har kompetansekrav prioritert, lokalt og sentralt, men det er viktig at andre fag blir løfta. Lærere ønsker et videreutdanningstilbud i mer enn basisfagene. sier Marit Himle Pedersen.