Når ytringsfrihet blir til mobbing

Jeg er enig i at vi skal ha talefrihet. Men når vi har frihet til noe, har vi samtidig et ansvar i henhold til det samfunnet vi lever i.

Vi har problemer med mobbing i skolen. Det har vi hatt i årevis og det ser ikke ut til at vi finner løsning på problemet etter utallige gode hensikter og nye metoder. Jeg ser at noen personer, både barn og voksne, har behov for å «plage» andre. Det kan være på det psykiske og det fysiske plan. Vi har flere uttrykk for å plage, for eksempel mobbe, fornærme, baktale, skade osv.

Noen bruker blikk, ansiktsuttrykk, ord, slag, stikk, pirking og lignende, og noen illustrerer, blant annet ved karikatur. Karikatur kan være snill, godlynt, litt stygg, satirisk og ondskapsfull. Noen gjør det for å få frem et budskap, vise gjenkjennende trekk på en spesiell måte, plage noen eller for å provosere for å skade noen.

Hva er forskjellen mellom den mobbingen som vi i skolen prøver å stoppe fordi det er noen som lider under den, og den «mobbingen» som noen voksne gjør for å såre og provosere? Hva lærer barna om frihet og nestekjærlighet da? Det er klart at hevn og drap ikke er tillatt, så jeg forsvarer ikke det, men jeg forstår heller ikke hvorfor vi skal synes det er OK å vise stygge og provoserende tegninger av døde personer som ikke kan forsvare seg en gang.

Les også: Spørreundersøkelse etter lærerdrapet i Frankrike: Mange lærere unngår temaer som kan virke støtende på elever

Som lærer har jeg aldri hatt problem med å snakke om talefrihet, pressefrihet, frihet til å ta valg for våre liv, men det betyr også at vi skal lære at vi har et ansvar, at det allikevel er en grense for hva vi kan gjøre mot andre levende vesener og at vi også skal ha respekt for både levende og døde. Skolebarn lærer at det er grenser og straffes når grenser blir tråkket over. De glemmer seg og skjønner vel ikke helt hvor grensen går når de ser hva voksne kan tillate seg, og når handlingene til og med blir oppmuntret og rettferdiggjort som helt greit og «modig». Hva er modig, og hva betyr å være tilbakeholden og reflektert over handlinger?

Jeg som pensjonist forstår ikke at vi lar vår uttrykksform og vårt handlingsmønster bli mer og mer negativt og skadelig, istedenfor å løfte opp den gode, varme og nestekjærlige væremåten.

Les også: – Karikaturer i klasserommet må ha en pedagogisk begrunnelse

Det smerter meg at så mange ikke ser hvor skadelig alt dette er, og jeg vil støtte de som lar være å bruke negative, stygge tegninger som eksempel på ytringsfrihet. Det er nesten så det er blitt tøft – men det er heller mangel på fantasi og kreativitet. Det er mer modig å la være, slik holdningene er nå. Skal vi prøve å snu en negativ utvikling, må noen stå frem og si: «Nok er nok.»