Arbeidslivsforsker:
«Frontfagsmodellen står seg»

– Vi har sakket akterut med 14 prosent på 15 år. Det er nødt til å rettes opp, sa Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, på Debatten i NRK tidligere i mars.

Det var lærernes lønnsutvikling han snakket om, og han pekte på at samfunnet ikke klarer å rekruttere nok lærere fordi lønnen er for lav.

– Hvis vi skal klare dette, er frontfagsmodellen nødt til å endre seg i praksis. Hvis ikke, vil den ikke ha tillit, og vi vil måtte ha et nytt system for lønnsdannelse i offentlig sektor, sa Handal.

Klinsj om frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen har stått helt sentralt i norske lønnsoppgjør i flere tiår. Den innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet i denne sektoren blir så førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere.

Men de siste ukene har det murret fra arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. Da tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom, viste de at mens offentlig sektor holdt seg lojalt til frontfaget, lå flere bransjer i privat sektor godt over rammen på 1,7 prosent i 2020. For eksempel hadde de ansatte i finansbransjen en lønnsvekst på 3,25 prosent.

NHO-sjefen har allikevel gått ut og ment arbeidstakerne må akseptere reallønnsnedgang også i år. Dette har fått arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor til å rase.

«Når tallene for 2020 nå har kommet, har de med all tydelighet vist at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer», skrev fire fagforeningsledere i en kronikk i Dagbladet, blant dem Handal og Unio-leder Ragnhild Lied.

I et debattinnlegg i Fædrelandsvennen var overskriften «Frontfagsmodellen kneler». Der skrev Svein Ove Olsen, tidligere fylkesleder i Utdanningsforbundet i Vest-Agder:

«Helsevesenet, lærerne og barnehagelærerne har fått mye ros og applaus for den jobben de gjør og den smitterisikoen de må ta. Samtidig er de blitt soleklare tapere i et økonomisk spill som ikke har noe som helst med rettferdig fordeling å gjøre. Dersom det ikke lykkes å etablere en troverdig, indre solidaritet i frontfagsmodellen, er den ubrukelig og vil dø.»

Les denne: Siv Jensen: – Vi bør gå bort fra frontfagsmodellen i år

– Ikke etterslep som må tas igjen

KS har på sin side gått ut i en pressemelding og understreket at de slutter opp om frontfagsmodellen. De mener det ikke er trekk ved årets lønnsoppgjør som bør rokke ved det.

– Frontfaget har vist sin styrke over mange år, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS i pressemeldingen.

Selv om privat sektor sprengte rammen fra frontfaget i fjor, peker KS på at i de fem årene før dette hadde kommunesektoren høyere lønnsvekst enn industrien.

– Det er altså ikke slik at det er et etterslep som må tas igjen i år, selv om lønnsveksten i industrien akkurat i året 2020 ble høyere enn i offentlig sektor. Det viser nettopp at det er en dynamikk også innenfor frontfagsmodellen. En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder forholder seg til, sier Tor Arne Gangsø.

– Modellen står seg

Forsker ved Fafo, Bård Jordfald, ser ikke for seg at frontfagsmodellen på noen måte står for fall.

– Det er uro fra to Unio-forbund nå, men frontfagsmodellen står seg. Skal det skje noe med den må det være politisk initiert, og jeg klarer ikke helt å se for meg hvilken politisk kraft som vil kaste modellen, sier han.

Han sier at over tid har både privat og offentlig sektor fulgt rammen fra frontfagene, selv om fjoråret viste at privat sektor endte over rammeanslaget. Så sent som 2019 var det motsatt, da Stein Lier Hansen i Norsk Industri raste mot at kommunesektoren og staten hadde høyere lønnsvekst enn industrien.

– Vi står nå midt oppe i en langvarig krise som kan komme til å vare i mange år framover. Jeg ser ikke for meg at offentlig sektor vil få en særskilt høyere lønnsvekst enn andre. De fleste politiske partiene og fagorganisasjoner synes tross alt at frontfagsmodellen har tjent landet godt, sier Jordfald.

– Så du ser ikke særlig håp for et særskilt lønnsløft for lærere og sykepleiere?

– Jeg tror det er like vanskelig for dem å oppnå mer, som for alle andre grupper å oppnå mer, i en tid da reallønnsvekst er nesten fraværende. Vil man oppnå mer enn andre må man nok legge noe på forhandlingsbordet som arbeidsgiver er villig til å betale mer for, sier Jordfald.

Les denne: Steffen Handal til angrep på frontfagsmodellen – mener tilliten til modellen står i fare

De omstridte tallene

Gjennom flere tariffoppgjør har det vært strid mellom KS og Utdanningsforbundet når det kommer til spørsmålet om lærernes lønnsvekst faktisk har vært lavere enn for andre grupper i kommunesektoren. Derfor ble det satt ned et partssammensatt utvalg før oppgjøret i fjor som skulle gjennomgå tallene og konkludere med hvordan det faktisk ligger an.

Resultatet fra utvalget så Utdanningsforbundet på som en stor seier, for rapporten viste at lærerne har blitt hengende etter. Og det er fra denne rapporten Handals «vi har sakket akterut med 14 prosent på 15 år» stammer fra.

Så hva viser tallene fra denne rapporten.

Samlet lønnsvekst på 62,8 prosent

Utvalget har sett på lønnsutviklingen for ansatte i undervisningsstillinger i kommuner og fylkeskommuner. Så har de sammenlignet med lønnsutviklingen for andre yrkesgrupper i kommunene innenfor samme tariffområde, men ekskludert ledere.

Undervisningsstillingene de har inkludert er lærere, adjunkter, adjunkter med tilleggsutdanning, lektorer og lektorer med tilleggsutdanning.

Blant yrkesgruppene de har sammenlignet med er for eksempel sykepleiere, fysioterapeuter, bibliotekarer, hjelpepleiere, kontormedarbeidere og en rekke andre yrker. For de innvidde i tariffspråket, er det gruppene som ligger under kapittel 4 i Hovedtariffavtalen for KS-området.

Da viser tallene at lærergruppene i perioden 2004–2019 har hatt en samlet lønnsvekst på 62,8 prosent. For de andre yrkesgruppene har lønnsveksten vært 76,8 prosent i samme periode, altså 14 prosentpoeng høyere enn for lærergruppene.

For å se om noen perioder skiller seg ut, delte utvalget opp i flere tidsperioder. Det viste seg at uansett hvilke perioder man så på mellom 2004 og 2019, har lærergruppene kommet dårligere ut enn de andre yrkesgruppene i kommunesektoren. Men forskjellen var størst i perioden fra 2004 til 2009.

Slik har lønnsveksten vært, ifølge det partssammensatte utvalget:

– Trangt handlingsrom

Utdanningsforbundet peker derfor på at lærergruppene har et etterslep, og at dette må gjøres noe med i lønnsoppgjørene framover.

Bård Jordfald i Fafo peker på at etterslep ikke har vært så stor del av diskusjonen rundt lønnsoppgjørene de siste årene.

– På sektornivå har den generelle etterslepsdiskusjonen vært ganske fraværende, fram til nå. Det betyr ikke at det ikke finnes grupper som har hatt etterslep, sier han.

Han peker på at hvis noen skal prioriteres opp innen en gitt ramme, betyr det at andre må prioriteres ned.

– Ettersom lønnsveksten framover neppe overgår prisstigningen med særlig mye, betyr det at det økonomiske handlingsrommet er trangt. Andre forbund i kommunesektoren står neppe i kø for å nedprioritere egne medlemmers lønn for å finansiere ekstra lønnsøkninger for lærerne, sier han.