Det er stor forskjell på hvor mye barna leker i barnehagen

Det var store individuelle forskjeller blant barn når det gjaldt hvor mye de lekte i frileken. Noen barn lekte nesten hele tiden, mens andre barn gikk mye rundt uten å ha noen å leke med, sier første- amanuensis Ole Johan Sando ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Han er en av forskerne bak studien EnCompetence og har undersøkt hvilken betydning det fysiske miljøet inne og ute i barnehagen har for barn.

Mange barnehagelærere synes det er vanskelig å leke, viser ny forskning. Men Tuften barnehage har satset på lek, og her er de ansatte med i leken.

Dårlig tilgang til materialer

Forskerne har undersøkt lekemiljøet blant 80 barn i 8 norske barnehager, både barnehager med stor naturtomt og barnehager midt i byen. Forskerne undersøkte barnas lek, trivsel, involvering og fysiske aktivitet. Sando ble overrasket over hvor stor forskjell det var mellom barn i hvor mye de lekte. En del barn gikk over halvparten av tiden rundt uten å ha noe å gjøre, fordi de ikke klarte å komme inn i leken eller ble avvist. I mange av barnehagene i studien hadde barna liten tilgang til materialer uten å måtte spørre voksne.

– Jeg trodde sykler bidro til fysisk aktivitet, men ble overrasket over at så mange barn satt i ro på syklene, og at mange barn var lite aktive i utetiden, sier Sando. Barna som var lite aktive inne, var også lite aktive ute.

– Studien viser at et mangfold av materialer er viktig for å stimulere til lek både inne og ute, sier Sando. Det gjelder både leker som biler, spader, bøtter og sykler med definert bruk og udefinerte materialer som stoffer, planker, pinner og stubber.

Lite fysisk lek inne

– Det er lite fysisk lek inne og lite rollelek ute i barnehagen, sier professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved DMMH. Hun er prosjektleder for studien. Hun sier liten tilgang til materialer, som klær og tøy, kan forklare hvorfor det er lite rollelek ute.

– Mange av barnehagene har ting i boder, og det er ikke der barna setter i gang sin lek, sier professoren. De yngste barna i studien må gå langt for å finne materialer å leke med.

– På tiden det tar å finne materialer ute, kan leken dø ut, sier professoren. Hun anbefaler barnehagene å ha lekesoner som kan inspirere til rollelek ute.

– Når barna dramatiserer, kan et utekjøkken bli til en restaurant, der barna lager sandkaker, leiregrøt eller lapskaus. Barna må ha materialer som kan inspirere dem til å holde på i lang tid, sier Sandseter.

Hopperommet forsvunnet

En forklaring på at det er lite fysisk lek inne, kan være at hopperommet er forsvunnet.

– Hopperommet ble lett et rom med mye støy og aktive gutter der man kunne lukke bråket inne. Det ble en trykkoker- følelse, sier Sandseter. En av barnehagene i studien hadde en egen sone med skumgummimadrasser på avdelingen. Der var det masse fysisk lek. En annen barnehage byttet ut møbler i voksenstørrelser med møbler i barnestørrelser som barna kunne snu og klatre på.

– For å få til fysisk lek inne handler det om å tenke utenfor boksen. Barn skal ikke klatre i gardinene, men vi må tenke over hvorfor vi har de reglene vi har. Skru fast bokhylla, så går det an å sitte i den, påpeker Sandseter.

Endringer ga økt trivsel

Endringene i det fysiske miljøet førte til mer lek, viser studien.

– Et lekemiljø som inviterer til lek og gjør det mulig å leke med andre barn, bidrar veldig sterkt til barnas trivsel, sier Sando. Forskerne så også at barn som leker, er veldig involverte.

– En forutsetning for dybdelæring er at barna er engasjerte og involverte. Leken gir barna gode forutsetninger for læring, sier Sando. Han oppfordrer barnehager til å la barna ta med seg pinner, kongler og naturmaterialer tilbake til barnehagen når de er på tur.

– Tenk på pinner som en ressurs, i stedet for en utfordring som noe de kan få i øyet eller fekte med, sier Sando.

Trenger ikke være dyrt

Barnehagene i studien fikk 10 000 kroner til å forbedre både inne- og utemiljøet. Noen gjorde endringer både inne og ute, andre bare det ene stedet. Noen fikk kabeltromler gratis fra en lokal bedrift, som de bygde hytter av. Andre fikk avdanka ripsbusker og vekster som ble til soner med natur. En gammel kjøkkenbenk og europaller ble til et utekjøkken foreldrene snekret på dugnad.

– Det er utrolig hva du kan få til for en billig penge hvis du er kreativ, sier Sandseter. Et råd er å la materialene stå til dagen etter, slik at barna kan fortsette leken.

– I en del barnehager er det ordning og reda som rår. Ha en dialog med renholderne, og rydd heller frem materialer som kan inspirere barna til lek når de kommer morgenen etter, sier Sandseter. Dekk bordet i familiekroken eller bygg et halvt tårn. En barnehage som begynte med dette, fikk høre av foreldrene at det var lettere å levere barna, fordi de gikk rett inn i lek.

– Å bruke 10–15 minutter etter at barna har dratt, til å sette frem ting til morgendagen er en liten investering i tid, hvis morgenen etter blir inspirerende og moro for barna, sier professoren.