4 – 1 = 3 - når vil skolepolitikerne innse det?

Tap av et år med opplæring slår selvsagt ut på tester. Det bør være av allmenn interesse å få følgene av dette dokumentert. Ett år i minus i alder, samt minus ett år i formell lese og skriveopplæring, gir etter min forståelse barnet mer enn ett år i sammenlignbar disfavør. Hvor analytiske og forskningsbaserte er egentlig de korrektivene det sies er bakt inn i tolkningene av undersøkelsene?

Det vil være interessant å få se en oversikt som viser hvilke av de norske deltagerklassene som har fått lese og skriveopplæring i sitt første skoleår. Flere kommuner gjorde nemlig forsøk med dette. I Oslo og Bærum ble vel dette gjort? Er det noen sammenhenger å finne her på prestasjonene fra årets kartlegginger?

Til enhver tid skal det letes etter relevante årsaker til hva som fremmer eller hemmer kvalitet i skolen. I dette arbeidet bør vi alle stille krav om at ansvar plasseres i riktig ledd. Lærere har ansvaret for den undervisning de utfører, men våre politiske myndigheter har ansvaret for de vedtak som bestemmer skolens nasjonale planer med sitt innhold. Når disse planene viser seg å ikke være tilstrekkelig kvalitetssikret, er dette et ansvar på departementsnivå. Det er ikke den enkelte lærer som skal stå frem og ta ansvaret for de skolereformer og læreplaner som er vedtatt i departement og i Stortinget.

Jeg kjenner at jeg ikke lenger tåler at politikere og ministre ikke tar ansvar for reformer og læreplaner de har innført for den norske skole. Ei heller motiverer det meg til å virke som lærer til jeg er 65 år, at skolepolitikere – og alle andre som henger seg på – skal ha frihet til å slå oss lærere hardt i hodet år etter år. Det blir en ensidig og altfor lite forskningsrelatert argumentasjon.

Selv på øverste nivå i vår lærerorganisasjon Utdanningsforbundet etterlyser jeg en bredere argumentasjon med hensyn til årsak-virkninger. Dersom det i Norge ikke finnes tilstrekkelig kompetanse til å evaluere de tilsiktede – og de utilsiktede – virkninger av skolereformen vi har hatt de siste ti årene, vil vi måtte leve med at vi komme skjevt ut i arbeidet som skal gi oss gode og pålitelige korrektiver.

For ett og et halvt år tilbake, ble jeg satt til å arbeide med 1.kl. (6-åringer). Jeg fikk da heldigvis lov til å gi de lese og skriveopplæring. Krevende og meget interessant arbeid. Godt lærersamarbeid, pedagogisk kompetanse, solid erfaringsgrunnlag og bevisste valg av metoder og organisering har vært viktige elementer i dette arbeidet. Vi lager ukentlig leselekser på tre ulike nivåer,(tilpasset undervisning), samt en egen utgave for dem som har sin egen opplæringsplan( spesialundervisning).

Skole – hjemsamarbeidet er godt. Foreldre følger opp med sin signatur og bekreftelse på barna har lest leksa høyt for en voksen minst to ganger pr. dag. Denne en til en-hjelp må hjemmet ta seg av, for det har vi ikke bemanning til i skolen. Vi vurderer skriftlig hver uke om innsatsen har vært « så godt jeg kan». Dette arbeidet kaster av seg. Etter 1 1/2 år med skolegang har elevene oppnådd gode ferdigheter i lesing og skriving, og er godt rustet til å tilegne seg videre lærdom. Jeg ser optimistisk frem til høringer og lese – og skrivetester – som de skal delta i.

Virkningen av å ha fått kompetent lese-og skriveopplæring   fra og med første skoleår vil komme til å slå positivt ut. Jeg kjenner meg trygg på det.