Tendenser til sjølpisking i medlemsbladet
Debatt: Er nummer 12/2021 av bladet Utdanning egnet til å bidra til framsnakking av og rekruttering til læreryrket?
Er læreryrket drømmeyrket for mobbere? Dras mennesker med sadistiske tilbøyeligheter mot læreryrket? Etter å ha lest siste nummer (nr 13/2021) av medlemsbladet vårt, Utdanning, kan man fort få dette inntrykket. Forsiden av bladet er fylt med fæle sitater fra saksbehandling i forbindelse med 9A-saker tatt fra ulike skoler. Tittelen på lederen fra ansvarlig redaktør lyder: «Alarmen må gå». Så smøres det videre tjukt ut over mange sider i bladet hvor ille det tydeligvis er i den norske skolen. 9A er tydeligvis helt på sin plass og viser bare «toppen av et isfjell», ifølge Elevundersøkelsen.
Les også: Mobbet av læreren
I samme nummer har spalten Rett på sak tittelen «Nå er det tid for framsnakk», ført i pennen av lederen for Pedagogstudentene, Elise Klungtveit, der hun kommer med et hjertesukk i forbindelse med regjeringsskiftet og om at lærerprofesjonen igjen må framsnakkes. Allerede på neste side kommer så en kronikk med tittelen «Når lærere mobber elever» av spesialpedagog Kristin Håvik. Helt mot slutten av bladet står oppslaget Bred satsing på å rekruttere og å beholde lærere, med bilde av Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.
Er det noen som allerede har en anelse om hvor jeg vil hen? Er dette nummeret av Utdanning, som jeg faktisk har trodd er vårt fagforeningsblad, og som skal forsvare og framsnakke vår yrkesgruppe og våre interesser, egnet til å bidra til framsnakking av og rekruttering til læreryrket? Det tviler jeg sterkt på! Ja, jeg vet at det må være rom for å påpeke kritiske sider ved oss som yrkesgruppe, og ja, jeg skjønner at det dessverre fremdeles finnes lærere der ute som aldri noensinne skulle satt sin fot i et klasserom!
Les også: Lærermobbing må debatteres og snakkes åpent om
Til tross for dette gir denne kolossale bredsiden en avsmak som jeg er sikker på mange kolleger der ute deler. Vinklinga av hovedoppslaget i dette nummeret er kanskje utilsiktet, men det gir dessverre inntrykk av en slags kollektiv avsløring med påfølgende avstraffelse, piskeslag som attpåtil kommer fra våre egne! Jeg føler at den underliggende holdninga er at vi alle nå må ta oss sammen, gå i oss selv, legge oss flate og gremme oss.
Etter dette forventer jeg at det iallfall som et minstekrav kommer en omtale av 9A-5 der misbruk av den fra elev- og foreldrehold nok en gang blir omtalt og problematisert, at det omvendte rettsprinsippet gjelder lærere som blir meldt i forbindelse med 9A-5, samt problematisering av dårlig elevatferd der lærere ofte har svært få sanksjonsmuligheter.