Foreldre i Troms og Finnmark melder flest 9a-saker om barnas skolemiljø

Det­te kom­mer fram av tall frå Utdanningsdirektoratet over antallet saker etter kapittel 9A i Opplæringsloven som fylkesmennene har behandla i 2019. Kapittelet kalles ofte "mobbeparagrafen", og skal sikre elevenes rett til godt skolemijø.

Utdanning har delt antallet saker for dei ulike fylka på elevtallet i fylket. Da ser vi at i Troms og Finn­mark melder foreldra til hver 257. elev.

I Vest­land var det 787 elever på hver melding. Det gjør Troms og Finnmark til fylket med flest meldinger og Vestland til fylket med færrest, målt i relasjon til elevtallet.

Ikke nødvendigvis best

– Bør vi gratulere Vestland med landets beste skoler?

Utdanning spør seksjonsleder Marianne Svege hos Fylkesmannen i Vestland.

Les også:

Rektor: – 9a har skapt en fryktkultur hos ansatte

– Dette er interessante tall, men det er likevel vanskelig å vite hva de egentlig viser, sier Svege.

– De kan vise at elever og foreldre er fornøyde, og at vi har gode skoler i fylket. Men de kan også vise at vi har vært dårlige til å informere om rettighetene etter 9A, sier hun.

– Vi veit heller ikke hvor mange forhold om dårlig skolemiljø som foreldra har tatt opp med skolene i fylket. Når slike saker blir løst på skolenivå kommer de jo ikke til oss, sier Marianne Svege.

Sist i fjor også

Leder for skoleseksjonen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark Eivind Bratsberg forteller at han i fjor gjorde samme utregning for 2018 som Utdanning nå har gjort for 2019.

– Jeg kom til tilsvarende resultat, sier Bratsberg.

– Da var vi fortsatt to fylker. Men Finnmark hadde 168 elever bak hver klage, og var med det det fylket der det relativt sett ble klaga mest. Troms kom på andre plass, forteller han.

Noe klart svar på hvorfor det er slik har han ikke.

– Noe kan kanskje forklares med at ordninga er godt kjent. Hos Fylkesmannen har laga en video om 9 A som er sett av svært mange. Og når det blir ei sak på en skole får det oppmerksomhet, sier han.

Samtidig understreker Bratsberg at dette ikke kan være hele forklaringa på hvorfor det relativt sett er så mange klager i Troms og Finnmark.

Mange trenger hjelp

– Og når så mange trenger hjelp må vi jo gjøre oss noen tanker, sier han.

Bratsberg viser til at Fylkesmannen har flere opplegg for å styrke kompetansen barnehage og skole. Håpet er at færre klager skal bli ett av resultata.

Les også:

Raugland Advokatene: – Rektorer misforstår loven

– Men når vi ser på svara fra Elevundersøkelsen får vi ikke et like sterkt inntrykk av problematiske forhold som det vi får av det høye tallet for meldte 9A-saker, sier han.

– Utdanningsforbundet Troms og Finnmark trekker stadig fram at det er mange ufaglærte i lærerstillinger i fylket. Kan det være en årsak til de mange klagene?

– Det veit jeg ikke. Vi har ikke sett på bemanninga ved de skolene vi får klage fra, sier Eivind Bratsberg.

Alle fylker

Etter Vestland med 787 elever bak hver klage følger Trøndelag med 706 elever bak hver klage. Så kommer Møre og Romsdal med 600, Oslo og Viken med 564, Rogaland med 504, og Nordland med 423, Innlandet med 390 før altså Troms og Finnmark med 257.

I alt fikk fylkesmennene inn 1585 saker etter Opplæringslovens kapittel 9A-saker i fjor. Det er vanskelig å sammenligne dette tallet direkte med tallet foråret før. Utdanningsdirektoratets statistikk for 2018 omfatter også siste halvår av 2017. På disse 18 månedene fikk fylkesmennene 2069 saker etter opplæringslovens kapittel 9 A. Bryter vi begge oversiktene ned på måneder betyr det 132 klager i hver måned i 2019, og 115 klager hver måned i siste halvår av 2017 og hele 2018.