Abid Raja lærte fire språk samtidig

Under oppveksten lærte Abid Raja fire språk samtidig; punjabi, urdu, klassisk arabisk og norsk. Først i voksen alder har han innsett betydningen av morsmålet og lært seg å se på flerspråkligheten som en styrke.

– Flerspråklighet er helt normalt i Norge. For meg som språkminister er det litt ekstra stas å si akkurat det, sa kultur- og likestillingsminister Abid Raja da han 26. februar åpnet et seminar om flerspråklighet blant barn og unge på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

På språkseminar «Kan vi snakke sammen?» var Raja opptatt av folkebibliotekets betydning for både leseglede og norskopplæring i oppveksten. Det varmer daglig leder for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre.

Han tok imot Raja med bjørneklem og viste ham inn i salen der de to dagen etter, 27. februar, åpnet Nasjonalbibliotekets nye faste utstilling «Opplyst», sammen med blant annet Kronprins Haakon.

På utstillingen får man mulighet til å se og lytte til kulturuttrykk fra 1100-tallet og fram til i dag. Manuskripter, bøker, filmer, musikk, tv- og radioklipp, plakater og småtrykk, som har vært publisert for en norsk offentlighet, og som har bidratt til å forme Norge.

Må verdsette flerspråklighet

På språkseminaret viste forskere og fagpersoner til hvordan man kan drive språkopplæring og språktrening ved å ta i bruk flere språk samtidig. Eksempler fra praksisfeltet i barnehager og skoler og fra kunst- og kulturlivet ga seminardeltakerne innblikk i et mangfold av metoder.

Raja fortalte om hvordan de første arbeidsinnvandrerne som kom til Norge på 1970-tallet måtte gjøre nybrottsarbeid på språkområdet.

– Det å snakke ett språk hjemme og et annet språk på skolen og ute i samfunnet, var ikke enkelt den gangen. Og det er ikke enkelt nå heller. Det kan gjøre at man ikke føler at man er flink i noen av språkene, at man ikke strekker til. Man fomler med ordene og forstår ikke helt de språklige referansene. Da hender det at latteren sprer seg og man blir mer usikker, sa han.

Han fortalte hvordan man kan føle seg språkfattig både i minoritetssamfunnet og i storsamfunnet, når samfunnet ikke verdsetter flerspråklighet.

– Det er lett å føle at du ikke er god nok verken i norsk eller i urdu. Eller i punjabi for min del. Jeg lærte punjabi først, fordi det var morsmålet moren min snakket. Senere ville faren min at jeg skulle lære meg urdu. I tillegg gikk jeg i koranskole for å lære å lese koranen på klassisk arabisk.

– Jeg var flink og lærte fort å lese arabisk, men jeg skjønte ingenting av det jeg leste. Så til alle som mener vi blir hjernevasket på koranskolen; det er vanskelig hvis du ikke skjønner bæret av hva du leser, sa Raja til latter fra salen.

For at han skulle lære urdu kom det en urdulærer hjem og han måtte terpe på gloser.

Snakket «nurdu» med venner

– Tredjegenerasjon snakker sjelden besteforeldrenes morsmål. Det har skjedd i England og det skjer også ellers i Europa. Samtidig tenker jeg at det er fint når barn kan snakke med besteforeldre på morsmålet, sa han.

– Da jeg som ungdom satt sammen med vennene mine vekslet vi mellom urdu og norsk i annenhver setning. Det gjorde at foreldrene våre ikke klarte å følge med. De foreslo at vi holdt oss til ett språk. Men vi laget vårt eget. Vi kalte det «nurdu», sier Raja og høster latter i salen.

Det å forstå og anerkjenne og verdsette flerspråkligheten er viktig, ikke fordi vi nedvurderer norsk, men fordi vi må verdsette alle språk, påpekte han.

Ny språklov og ny språkmelding

Han viste til at norsk er flerspråklig i seg selv med to skriftspråk, bokmål og nynorsk og med mangfoldige dialekter.

– Vi arbeider nå med en ny stortingsmelding om språk og med en ny språklov. Stortingsmeldingen skal handle om de språkene Norge har forpliktet seg til å ta vare på, norsk, nynorsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.

Hovedvekten er på norsk som fellesspråk og samfunnsbærende språk i Norge.

– Når en mann med mitt utseende snakker om mangfold, tenker mange på etnisk mangfold. Men mangfold er et mye videre begrep, presiserte han.

Lager barne- og ungdomskulturmelding

For Raja har ordningen med gratis folkebibliotek betydd mye i oppveksten.

– Jeg hadde ikke klart meg på skolen dersom det ikke hadde vært for bibliotekene og bibliotekarene. De tilrettela for at jeg skulle få leselyst. De så at jeg var interessert og ledet meg til neste bok, sa han.

I fjor la regjeringen fram en ny biblioteksstrategi, der ett av målene er at bibliotekene skal nå nye grupper og også drive oppsøkende bibliotekvirksomhet. Nasjonalbiblioteket forvalter midlene for 2020. De skal brukes til aktiviteter over hele landet.

I tillegg er Raja i gang med en ny stortingsmelding, som han skal legge fram sammen med kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande.

– Trine og jeg jobber nå på hver vår måte og sammen for å lage en ny barne- og ungdomskulturmelding. Den skal legges fram høsten 2020. Der vil kulturskolen spille en viktig rolle for å få til et kvalitetsmessig godt tilbud over hele landet.

Vil lytte til unge stemmer

– Da jeg sist uke var i Lillesand sammen med jentene som krevde å få slippe å spille fotball i gjennomsiktige shorts, spurte jeg hva som er viktig for dem. De var litt redde for å snakke foran mediene, så jeg bøyde meg ned for å lytte. Da hvisket de; «vi vil bestemme litt mer selv», sier Raja.

Det har kultur- og likestillingsministeren tenkt å lytte til. Han vil også at barn og unge skal få være med å påvirke politikken.

For Raja er kulturpolitikk er også språkpolitikk. Det handler om å være stolt av eget språk og nysgjerrig på andres.

– Jeg skal ikke snakke så mye om kebab-norsk, men jeg registrerer at det er populært i NRK-serier som «17» og «18». Og «Kongen av Gulset» er kult, men jeg synes det er litt synd at barna mine ser på det, for de banner så mye, sier Raja til latter fra salen.

Fortnite og Bollywood

– Vi skal ha ulike språk- og kulturuttrykk som speiler oss alle, enten vi snakker bokmål, nynorsk eller samisk som hovedmål og vi skal være stolte av språket vårt. Derfor skal bokmålselever i Oslo få møte populærkultur på nynorsk og elever skal kjenne til de samiske språkene og gjerne lære noen ord og uttrykk på samisk eller tegnspråk.

Han ser også nytten av å lære seg engelsk ved å spille dataspill eller hindi ved å se på Bollywoodfilm. Raja har sett hvordan egne barn lærer engelsk ved å spille Fortnite.

– Kulturlivet i sine ulike former har en enorm påvirkning på språket og jeg vil bidra til å ta vare på det mangfoldet, sa Raja til applaus og høylytte heiarop fra en fullsatt konferansesal på Nasjonalbiblioteket.

Norsk barnebokinstitutt arrangerte seminaret i samarbeid med Språkrådet, Nasjonalbiblioteket og «Leser søker bok».