Danske politikere har vedtatt å skifte ut dagens adaptive nasjonale prøver
Mens norske politikere snuser på innføring av adaptive nasjonale prøver, har danske politikere konkludert med at resultatene er for usikre og at de ønsker et annet system.
Publisert
Sist oppdatert
IDe to partiene som nå sitter i regjeringsforhandlinger på Hurdalsjøen hotell, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har lovet en gjennomgang av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i Norge.
Men enige er de ikke. Senterpartiet har vedtatt at de vil gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver. Arbeiderpartiet har ikke konkludert. De vil avvente gjennomgangen før de tar sin beslutning.
Ett av forslagene den sittende norske regjeringen har snust på, er å erstatte dagens nasjonale prøver med såkalte adaptive nasjonale prøver etter modell fra Danmark. Men danske politikere er allerede enige om at de vil endre dagens adaptive prøver, fordi resultatene er for upålitelige.
Inngikk skriftlig avtale om endringer
Det var i februar 2020 at en sammenslutning av flere danske partier, kalt forlikskretsen, inngikk en skriftlig avtale om å gå helt vekk fra dagens omstridte adaptive nasjonale prøver og erstatte dem med en annen type prøver.
I september 2021 er forhandlingene endelig i gang, skriver det danske bladet Folkeskolen.
De adaptive nasjonale prøvene hadde bred politisk oppslutning da de ble innført, men vinden har snudd etter at både forskere, lærere og fagforeninger har sådd tvil både om påliteligheten av resultatene og om nytten av prøvene for læreres og elevenes del.
Politikerne som forhandler, er «Forlikskretsen bak folkeskolereformen». Den besto opprinnelig av Socialdemokratiet, Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti, Venstre og Dansk Folkeparti. Nå er Det Konservative Folkeparti og Liberal Alliance kommet med i forlikskretsen. Radikale Venstre gikk ut.
Foreslår nasjonale prøver i kun to fag
Det de danske forhandlerne skal fatte en beslutning om, er hvordan prøvene skal utformes, hvor ofte de skal gjennomføres, når på året det skal skje og i hvilke fag elevene skal testes.
De nasjonale prøvene skal fortsatt ha flere formål. De skal skape åpenhet om faglige resultater for foreldre og elever, understøtte det pedagogiske arbeidet i klasserommet, gi styringssignaler til skoleeier og la skoleledelsen få innblikk i lærernes undervisning.
Bare Radikale Venstre har tatt til orde for å droppe de nasjonale prøvene helt.
Danmarks Lærerforening, Skolelederforeningen og KL (tilsvarer norske KS), leverte et samlet forslag til forhandlerne i mai. De ønsker at det skjæres kraftig ned på nasjonale prøver både i fag og på klassetrinn. Deres forslag er at prøvene kun gjennomføres i lesing og matematikk.
En rådgivningsgruppe nedsatt av det danske utdanningsdepartementet i 2018 leverte sin rapport i februar 2020. En av anbefalingen er å gå tilbake til lineære prøver der alle elever får samme test.
Tok i bruk adaptive algoritmer
Danmarks nasjonale tester er relativt unike i verden ved at de benytter en adaptiv algoritme som fortløpende beregner estimater av dyktighet ut fra opplysninger om vanskelighetsgrad i de oppgavene som er besvart.
Hver elev får dermed en unik test, der målet er at resultatene skal gi god og trygg informasjon om enkeltelever. Men den uavhengige evaluering konkluderte i 2020 med at det gjør testene ikke.
Usikkerhet knyttet til kvaliteten på resultatene var bakgrunnen for at utdanningsdepartementet i 2018 satte ned rådgivningsgruppen. De konkluderte med at lineære tester gjør det lettere for læreren og andre å se hva eleven har lyktes eller mislyktes i.
Evalueringen av de adaptive nasjonale testene består av seks rapporter og en vedleggsrapport. Rådgivningsgruppen har i tillegg levert kommentarer til evalueringen.
De skriver blant annet at de mener noe av utfordringen ligger i at prøvene har flere formål: "De nasjonale testene har noen egenskaper som gjør dem spesielle sammenlignet med andre tester, det gjelder både i Danmark og sammenlignet med andre lands erfaringer. De nasjonale testene har et dobbelt formål, som er rettet mot både pedagogisk bruk og bruk som styringsverktøy."
Politisk og faglig omstridt
Striden om bruken av adaptive nasjonale prøver i Danmark toppet seg i 2018. Da påviste to forskere at det er stor usikkerhet knyttet til påliteligheten av resultatene.
Rapporten var skrevet av professor i statistikk Svend Kreiner og professor i fagdidaktikk og informasjonsteknologi Jeppe Bundsgaard. Kramer er professor emeritus ved Avdeling for biostatistikk, Københavns Universitet. Bundsgaard er tilknyttet Danmarks institutt for pedagogikk og utdanning ved Århus Universitet.
Rapporten de to skrev ble revidert i 2019 etter at det ble påvist flere feil i den. Feilene ble korrigert, men professorene konkluderte fortsatt med at det er stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad man kan stole på resultatene av nasjonale prøver og dermed hvor anvendbare de er.
Forskerne møtte motbør
Konklusjonene til de to professorene møtte faglig motbør. En opphetet faglig og politisk debatt fulgte. I et innlegg i avisen Politiken i mai 2019, tok 32 danske professorer til motmæle mot funnene i rapporten til Kreiner og Bundsgaard. De hevdet konklusjonene var både forhastede og gale.
Forskerne skriver at de mener resultatene fra de adaptive nasjonale testene har god nok kvalitet. De framhevet at selv om testene ikke måler resultatene helt presist, så måler de ikke tilfeldig. Faktisk ligger resultatene tett opp til hvordan de samme elevene klarer seg på eksamen, hevdet de.
De 32 forskerne er dessuten kritiske til at professorene Kreiner og Bundsgaard, gjennom sine konklusjoner i rapporten, sår tvil om resultatene som framkommer i en rekke forskningsrapporter som bygger på resultater fra nettopp de adaptive nasjonale prøvene.
- Må kunne være trygge på resultatene
Da regjeringen satte ned rådgivningsgruppen, inviterte de blant annet Kreiner og Bundsgaard til å sitte i gruppen. Blant de drøyt 20 utvalgsmedlemmene var det også professorer som er mer positive til adaptive nasjonale prøver. To grunnskolelærere, en lektor og en skoleleder var også blant medlemmene. Da gruppen kom med sine råd i februar 2020, tok de ikke stilling til om de nasjonale prøvene bør beholdes eller avskaffes, men deres klare råd var å endre dagens prøver.
Etter å lest rapporten uttalte utdanningsminister Pernille Rosenkranz-Theil til Folkeskolen at det var for tidlig for henne å konkludere. Men hun hadde bitt seg merke i usikkerheten knyttet til resultatene av dagens adaptive nasjonale prøver:
«Jeg blir sterkt bekymret over at vi ikke kan være trygge på at de resultatene elevene har med hjem til sine foreldre i konvolutter er til å stole på. Når staten leverer et vurderingssystem, så er det faktisk en riktig god idé, at vi har en viss sikkerhet for at vurderingen samsvarer med hva barnet har levert faglig. Det er jo noe ganske grunnleggende.»
Nye prøver kan være klare neste år
Professor og evalueringsforsker ved Universitetet i København Peter Dahler-Larsen ledet rådgivningsgruppen som ga sine anbefalinger om et nytt vurderings- og evalueringssystem.
Følges rådgivningsgruppens anbefaling om å erstatte dagens adaptive system med et lineært system, tror han nye tester vil kunne være klare for utprøving allerede neste år.
Til Folkeskolen uttaler Dahler-Larsen: «Hvor raskt et nytt system vil kunne være på plass», er først og fremst en politisk beslutning.»
Så legger han til: «Blir det et lineært system, vil det kreve betydelig færre oppgaver enn det adaptive. Alt annet likt, vil det forkorte tiden det tar å implementere et nytt vurderingssystem.»
Han sier det ikke er noe mål i seg selv å utvikle nye prøver raskt. Rådgivningsgruppen anbefaler enstemmig en mer grundig utviklings- og testfase før utrulling av nye prøver til alle skoler denne gangen, enn tilfellet var med de eksisterende testene.
Forlanger bedre anvendelighet for lærere
Danmarks lærerforening (DLF) og en rekke enkeltlærere har kritisert dagens adaptive nasjonale prøver for å være lite anvendelige for lærere. Ministeren har lovet å lytte til deres synspunkter i utformingen av de nye prøvene.
I et innlegg i det danske bladet Folkeskolen skriver professor Svend Kreiner: «De adaptive nasjonale testene er meningsfulle for en statistiker, men ikke for lærerne, som skal bruke dem i praksis.» Han mener de adaptive testene må skiftes ut med noe som er mer praktisk anvendelig for lærerne i skolehverdagen.
