Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

Det nærmer seg lønnsoppgjør. Nylig kom tallene for fjorårets lønnsvekst, og de viste at lærerne i skoler og barnehager kom nokså godt ut i 2024.

– Vi er fornøyde med at lærerne, barnehagelærerne og andre i offentlig sektor fikk mer å rutte med i fjor, men lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er fortsatt for stort, sa leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, da lønnsstatistikken kom.

Samtidig peker han på at kommunene mangler både lærere og barnehagelærere.

– Det er naivt å tro at lønnsnivået og lønnsutviklingen ikke har noe med denne utviklingen å gjøre, sa Røsvoll.

Så hvordan er lønnsnivået til de forskjellige lærergruppene nå?

Slik er snittlønna

Tallgrunnlaget før lønnsoppgjøret i kommunene kommer alltid i en egen rapport (TBSK-rapporten) før forhandlingene starter. Disse tallene utgjør grunnlaget for forhandlingene.

Og der er det mulig å finne ut hva snittlønna til lærergruppene var på tampen av fjoråret. I TBSK-rapporten finner man en oversikt over gjennomsnittslønna til ansatte i kommunesektoren per 1. desember 2024. 

Slik er snittlønna for ansatte i skoler og barnehager: 

Snittlønn, ikke minstelønn

Gjennomsnittslønna må ikke forveksles med det som er garantilønna etter lønnstabellen, ettersom den viser minstelønn ved forskjellige ansiennitetstrinn. 

Minstelønna inkluderer ikke faste og variable tillegg, noe den totale snittlønna i tabellen over gjør.

Laveste og høyeste sats for minstelønn/garantilønn er som følger etter lønnsoppgjøret i 2024:

Hvorfor er snittlønna så høy?

Den totale gjennomsnittslønna i flere av stillingsgruppene er høyere enn ved maks ansiennitet i lønnstabellen. Hvorfor er det sånn?

Årsaken er todelt. En stor andel av lærerne har maks ansiennitet. For adjunkter med tilleggsutdanning har et stort flertall maks ansiennitet på 16 år. Mange lærere har også flere funksjonstillegg, for eksempel kontaktlærertillegg, som kommer oppå grunnlønna. Begge disse faktorene dytter gjennomsnittet opp.

I tillegg er det slik at lønnstabellen oppgir en minstelønn, og lærere kan ha høyere grunnlønn enn minstelønna. For eksempel er det enkelte kommuner som bruker økt lønn for å rekruttere.

Lektorene tar over

Adjunkter med tilleggsutdanning er den klart største lærergruppen i skolene, men lektorene er i ferd med å ta over.

Dette påvirker også lønnsstatistikken. I fjor hadde lærerne i skolene en høyere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene. Men det skyldes ikke at de fikk mer enn andre i lønnsoppgjøret.

– Det skyldes at alle som utdanner seg til lærere i dag tar masterutdanning og får høyere lønn enn før, sa arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, da tallene kom.

I løpet av de siste to årene har antallet lektorårsverk økt med nesten 5000, mens det har blitt over 3000 færre årsverk med adjunkter og adjunkter med tillegg.

Den utviklingen vil bare forsterkes i årene som kommer, ettersom lærerutdanningen har blitt femårig.

Denne utviklingen påvirker lønnsstatistikken, ettersom lektorer og masterutdannede har en høyere startlønn. Dette kan bidra til å dra opp snittlønnen for lærergruppen som helhet.