Høyre mener budsjettkuttene i Oslo blir historisk høye
Osloskolen må klare seg med nesten en halv milliard mindre de neste årene. Også barnehager må kutte. Byrådet lover å skjerme skoler og barnehager, men Høyres Afshan Rafiq hevder det blir umulig.
Sist onsdag la Oslo byråd, bestående av Ap, SV og MDG, fram Oslobudsjettet for 2020.
Afshan Rafiq mener dette er det største kuttbudsjettet i Oslos historie, noe hun er helt sikker på at innbyggerne vil komme til å merke.
Hun viser til at det i byrådets forslag til Oslobudsjett framkommer at koronaviruset har økt utgiftene med omtrent to milliarder kroner.
– Byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thokildsen (SV) viser til at staten har lovet å kompensere kommunene for merutgifter til koronatiltak. Vil ikke det hjelpe?
– Byrådet kommer ikke unna det faktum at dette er det største kuttbudsjettet i Oslos historie. Bare i skolen skal det kuttes nesten en halv milliard, mens barnehager og eldreomsorg står foran kutt på nesten en milliard. Dette budsjettet skjermer ingen, og viser åpenbart at byrådet ikke er forberedt på de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Men heldigvis har regjeringen kompensert Oslo kommune veldig godt gjennom krisen, både for å dekke økte utgifter, og for å dekke inntektstapet for eksempel i kollektivtransporten, sier Rafiq.
Brukskontoen er skrapa
– Koronapandemien legger press på økonomien i alle kommuner. Hvordan vil Høyre legge opp til å kompensere for det i sitt alternative budsjett for Oslo?
– Det er riktig å vise måtehold i budsjettet når inntektene til kommunekassa går ned og utgiftene hoper seg opp. Hadde byrådet vist mer måtehold og planlagt annerledes i de gode økonomiske tidene, kunne vi stått bedre rustet når krisen først er her. I stedet må kommunen nå behandle store kutt i velferdsproduksjonen fordi brukskontoen er skrapa og det økonomiske handlingsrommet innsnevret, sier hun.
Rafiq skriver i sitt debattinnlegg i Vårt Oslo at det i 2021 er beregnet 146,8 millioner kroner i kutt i rammene til bydelene. Kuttet økes til 370 millioner kroner året etter og 672 millioner kroner i 2023.
– Du trekker inn beregninger for 2022 og 2023 også. Hvorfor det?
– For skolene er det viktig å ha økonomisk forutsigbarhet for å kunne gi elevene et godt undervisningstilbud. Byrådet gjør et ganske dramatisk grep når de foreslår å kutte skolebudsjettet med nesten en halv milliard over tre år. Når vi vet at mange Osloskoler er sulteforet av dette byrådet, og flere rektorer sier at de driver skole på kanten av hva som er forsvarlig, frykter vi at det er skolene og elevene som til slutt sitter igjen som de store budsjett-taperne, sier hun.
Blir tøffe år for skolene
Rafiq mener byrådet skaper en uforutsigbarhet som er uheldig.
– Dette sett i sammenheng med uroen i avdelingene i Utdanningsetaten hvor en hel avdeling, Læringsmiljøteamet, har sluttet i protest mot ledelsen, gjør at Høyre er meget bekymret for Osloskolens fremtid, sier hun.
– Byrådet lover å skjerme barnehager og skoler i sitt budsjettforslag. Du tviler på at det er mulig. Hvorfor det?
– Jeg håper selvsagt byrådet får rett i sine lovnader. Men med dette budsjettet sender byrådet en tydelig beskjed til både skoler, og bydelene som drifter barnehagene, at de står overfor flere tøffe år med harde prioriteringer. Jeg kan ikke se for meg at det skal kuttes så mye i budsjettene, uten at det går utover velferden vår.
– Du skriver at en kollapset kraftpris gjør at kommunen vil ha mindre å rutte med. Det mener byråden at er tatt hensyn til i budsjettet allerede. Hva er din kommentar til det?
– Vi ser ekstremt lave kraftpriser nå, og det gjør at Hafslunds inntekter stuper. Her har vi tidligere kunnet ta ut utbytte fra selskapet og bruke til tjenestetilbudet i Oslo. Nå kan vi ikke dette, og det påvirker størrelsen på budsjettet dramatisk, sier hun.
Investerte i skolebygg
– I 2012 måtte Høyre-byrådet foreta et kutt på 146 millioner. Betyr ikke det at også Høyre har gjort historiske kutt i budsjettet?
– De ti siste årene vi styrte hadde Oslo en befolkningsvekst på 20 prosent. I tillegg hadde vi finanskrisen. I budsjettforslaget for 2013 sørget vi likevel for at det skulle bygges hele to klasserom i uken, tilsvarende investeringer på 11,8 milliarder kroner. Det tilsvarte den gang 11.000 nye elevplasser, sier Rafiq og legger til:
– Byrådet har de siste årene vasset i penger, samtidig som de har valgt å nedprioritere skoleøkonomien. Og de har ikke satt av en krone til sparing. Det får innbyggerne svi for nå. Jeg vil også minne om at Høyre hvert år siden 2015 har foreslått å sette av mer penger til Osloskolen enn det bystyrets flertall har vedtatt.
– Hva vil Høyre prioritere å sette av penger til på utdanningsfeltet i sitt alternative Oslo-budsjett?
– For Høyre er kunnskap og kvalitet i skolen det aller viktigste. Det skal også komme tydelig frem i vårt alternative budsjett som legges frem senere i høst, sier Rafiq.