Lekbasert læring ga resultater – men kun for barn i «dårlige» barnehager
Barn som fikk et lekbasert læringsopplegg, hadde bedre ferdigheter i matematikk, språk og selvregulering etter ett år. Men det gjaldt kun hvis de gikk i barnehager med lite læring i utgangspunktet.
Barnehageforskningen i Agder-prosjektet har vært omstridt og måttet tåle mye kritikk underveis. Nå er resultatene klare.
Førskolebarn i 71 barnehager har deltatt i forskningsprosjektet. Halvparten av disse har jobbet med spesifikke tiltak for lekbasert læring åtte timer hver uke gjennom ni måneder. Den andre halvparten har fortsatt som før.
Så har forskerne undersøkt om det er forskjeller mellom barna på tester som måler ferdigheter innen matematikk, språk og selvregulering. De har undersøkt forskjeller rett før skolestart og ett år senere.
– Vi ser at hvis vi får med oss alle barnehager til å jobbe litt hver dag med lekbasert læring, får barna et bedre utgangspunkt før skolestart, sier professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger, til nrk.no som først omtalte saken. Hun er en av prosjektlederne.
Ingen effekt i «gode» barnehager
Den andre prosjektlederen er Ingunn Størksen, også hun professor ved Universitet i Stavanger. Hun sier de kun fant disse effektene i barnehager som i utgangspunktet hadde lite læring.
Forenklet sagt: Barn fra «dårlige» barnehager hadde effekt av førskoleopplegget innen matematikk, språk og selvregulering opp til ett år etterpå. Barn fra «gode» barnehager hadde ingen effekt av tiltaket.
– Det var overraskende, men det tyder kanskje på at barnehagene med mye læring i utgangspunktet allerede jobber med metoder som minner om de lekbaserte læringsaktivitetene vi hadde i prosjektet, sier Størksen.
Hun sier at flere av barnehagelærerne fortalte underveis i prosjektet at aktivitetene tilsvarte ting de allerede gjorde i barnehagen.
Hvordan definerte de høy kvalitet?
Men hvordan definerte forskerne hva som var barnehager med høy og lav kvalitet, eller mye og lite læring?
Alle barna som var med, ble testet før prosjektet satte i gang. Forskerne så på hvordan barnegruppen var sammensatt med tanke på kjønnsfordeling, fødselsmåned, innvandrerbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå og økonomi. Dette er faktorer som påvirker hvordan barn skårer på slike tester. Ut fra dette er det mulig å beregne hva en barnegruppe forventes å skåre på testene. Hvis barna i barnehagen skåret under forventet, ble dette sett på som å indikere lav kvalitet eller lite læring.
Det var altså kun i barnehager med lite læring i utgangspunktet at de så en effekt av det lekbaserte læringsopplegget. Og det var særlig innen matematikk at barna gjorde det bedre. Forskjellen de fant innebærer et forsprang på flere måneder med utvikling og læring i matematikkferdigheter for de barna som gikk i barnehager som gjennomførte opplegget.
Forskerne i Agderprosjektet har tidligere vist at enkelte barnehager gir barna et stort forsprang inn i skolen - og god bemanning kan være en årsak til de store forskjellene.
– Kontrollgruppen i studien var barnehager som fortsatte som før, uten at de innførte noen nye tiltak. Hvordan kan dere være sikre på at effekten dere finner faktisk handler om det lekbaserte læringsopplegget, og ikke bare er en effekt av å innføre et hvilket som helst tiltak som engasjerer barnehagelærerne?
– Det kan vi ikke vite helt sikkert. Det er godt mulig andre tiltak og opplegg kunne hatt samme eller bedre effekt, sier Størksen.
Hun peker imidlertid på at de har basert seg på tidligere forskning som viser effekt av lignende tiltak.
– Samtidig har vi oppfordret barnehagelærerne til å gjøre disse lekbaserte aktivitetene til deres egne, slik at de har hatt rom til å tilpasse aktivitetene etter egne behov, sier Størksen.
– Kan ikke tvinge barnehager til å gjennomføre
Tidligere forskning har antydet at denne type tiltak først og fremst har nytte for barn fra lav sosioøkonomisk bakgrunn.
– Men det fant vi ikke i vår studie. Det kan muligens komme av at det er mindre sosiale forskjeller i Norge, men det vet vi ikke sikkert, sier Størksen.
Størksen sier at å innføre tiltaket utjevnet forskjellene mellom de «gode» og «dårlige» barnehagene. Forskerne mener derfor opplegget kan være egnet til å redusere forskjeller mellom barnehager.
– Det betyr vel også at det kun er de «dårlige» barnehagene som kan ha nytte av et slikt opplegg, hvordan skal man implementere dette i så fall?
– Man kan i alle fall ikke tvinge barnehager til å gjennomføre et slikt opplegg, hvis de ikke tror på det. Så barnehagene må ønske det selv. Samtidig bør barnehagene være bevisste på at å la være å jobbe systematisk innen viktige utviklingsområder, også er et valg. Og valget om å la være kan også ha konsekvenser for barna, sier Størksen.
Kritisk til opplegget
En av de mest kritiske røstene mot Agder-prosjektet har vært professor Solveig Østrem ved Oslo Met.
– Det er ikke så veldig overraskende at man ved å drille barn på bestemte ferdigheter åtte timer hver uke finner ut at de ett år seinere er gode på det de ble drillet på, sier Østrem til nrk.no.
Hun viser til at dagens rammeplan for barnehagen vektlegger lek, læring og omsorg, men ikke den type målbare ferdigheter som i Agderprosjektet.
– Hvis spørsmålene er: Hva er et godt liv? Hva er en god barndom? Hvordan kan vi gi barn livsmot og tro på seg selv? Hvordan kan vi hegne om barndommens egenverdi? Da er det en særdeles dårlig ide å innføre et sånt opplegg. Men hvis det man vil med barnehagen er å disiplinere barn, og lære dem å bli gode på å svare riktig på tester. Da kan man vurdere å innføre en sånn type barnehage, sier Østrem til nrk.no.
Overfor nrk.no avviser Størksen at tiltaket handler om testing og måling. Hun peker på at det er barnehagelærere selv som har vært med å lage aktivitetene i opplegget, og at tilbakemeldinger tyder på at barna som deltar leker mer, ikke mindre.
– Det stemmer ikke at vi har drillet barn. Vi har gitt barn mulighet til å utforske tema sammen med barnehagelærerne, men vi har ikke drevet med noe pugging og at barna skal lære det og det, sier hun til nrk.no.
