Rikslønnsnemnda ga ikke mer til Unio i Oslo
Unios medlemmer i Oslo får det samme lønnsoppgjøret som andre i offentlig sektor.
Publisert
Sist oppdatert
Onsdag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter behandlingen av årets lønnsoppgjør for Unio i Oslo. Der gikk det som med KS-oppgjøret: Unios medlemmer får det samme som andre i offentlig sektor.
Forhandlingsleder i Oslo, og leder for Utdanningsforbundet i hovedstaden, Aina Skjefstad Andersen, er skuffet, men ikke overrasket.
– Oslo kommune tar ikke innover seg hvor alvorlig situasjonen er med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, spesielt i helsetjenesten og i skolen, uttaler Skjefstad Andersen i en pressemelding.
Les også: 28 av 290 eldre Oslo-lærere har sagt ja til ekstra lønn for å stå i jobb
– Vi så det samme da nemnda behandlet oppgjøret for KS i forrige uke. Heller ikke der nådde man fram. Erfaringsmessig er det dessverre lite å hente når et oppgjør først havner hos nemnda, sier hun.
Unio skriver i pressemeldingen at de er bekymret over rekrutteringsutfordringene i Oslo, spesielt når det gjelder lærere og sykepleiere.
– Dette kan ikke fortsette hvis vi skal ha en kommunehelsetjeneste og et utdanningstilbud vi kan være bekjent av i framtiden. Vi er nå på et så kritisk nivå at det truer velferdsmodellen. En viktig del av løsningen på utfordringen i Oslo vil være å øke lønnsnivået for Unios grupper. Vi vet at økt lønn virker, og det burde vært prøvd ut i mye større grad, sier Skjefstad Andersen.
Hun mener det hviler et stort ansvar på byrådet framover for å sørge for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte ansatte i de yrkene som krever høyere utdanning.
– Når mer enn hvert fjerde årsverk i grunnskolen i Oslo utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, må politikerne gjøre noe med det. Og når man i så stor grad sliter med å beholde sykepleiere nytter det ikke å skylde på frontfagsmodellen for at det ikke kan gis mer til noen grupper, sier Skjefstad-Andersen.
– I tiden framover skal vi jobbe hardt for å minne politikerne i Oslo om utfordringene kommunen har. Og neste år er det et hovedoppgjør. Da er vi igjen klare til å sette makt bak kravene dersom vi må. Selv om streik er noe vi alltid ønsker å unngå, kan vi ikke se på at viktige velferdstjenester forringes uten å gjøre noe med det, sier hun.
