Venstre må spørre lærerne om skolenes utfordringer
Debatt: Venstres forslag vitner om mangel på forståelse og respekt for lærerarbeidet.
Det selverklærte lærerpartiet Venstre fremmer i Aftenposten flere tiltak som er ment å løse utfordringene på skoler i Oslo med store sosiale og læringsmiljømessige utfordringer.
Vi er selvsagt enig med Hallstein Bjercke og Guri Melby om at det trengs ekstra innsats og nye virkemidler for å bedre situasjonen. Men det lover ikke godt at Venstre ikke tar valgte representanter for lærerne med på råd før de fremmer konkrete tiltak.
Det svekker kvaliteten på tiltakene.
Mangel på forståelse
I stedet går Venstre, etter råd fra lederen i Skolelederforbundet i Oslo, rett inn i konfliktlinjene om regulering av lærernes arbeidstid. De tar her stilling i et spørsmål som førte til en stor konflikt og lærerstreik i 2014.
Lærerne har regulert tid til både samarbeid og tilstedeværelse på skolen, det er ikke her skoen trykker.
Det lærerne sliter med, er for store klasser og for lite tid til å ta seg av og tilrettelegge for de mange elevene med store problemer.
Venstres forslag vitner om mangel på forståelse og respekt for lærerarbeidet dersom man tror at det hjelper å redusere tid til forberedelse og etterarbeid til undervisningen ved å kreve at lærerne er enda mer til stede for «å prate om aktuelle utfordringer på skolen».
Det som trengs, er at noen er til stede for å ta seg av og prate med elevene når det ikke er undervisning.
Vi er åpne for å diskutere om lønn kan brukes for å bedre rekruttering og holde på lærere ved utsatte skoler, men det er en diskusjon som bør gjennomføres mellom partene, uten politisk innblanding.
Sosiale og økonomiske utfordringer
Utfordringene på de aktuelle skolene er i hovedsak av sosial og økonomisk art. Det må derfor settes inn ekstra tiltak som er rettet spesifikt mot disse problemene.
Lærerne på Mortensrud og Lofsrud skoler hadde nylig innlegg i avisen der de varslet at skolene er på vei inn i en krise. Det de etterspør, er flere helsesykepleiere, sosiallærere og miljøterapeuter, samt hjelp til familiene som sliter. Midler til slike tiltak må være stabile og langsiktige.
Så må vi se i øynene at disse utfordringene som elever og deres familier har, ikke kan løses innenfor rammen av skolens virksomhet alene.
Det viktigste vi kan gjøre nå, er å sørge for at barn og ungdommer får mer støtte og blir fulgt opp tettere av både lærere og andre yrkesgrupper.
For å få det til, må det legges til rette for et godt samarbeid mellom bydelsmyndighetene og skolene om tiltak rettet mot barn, unge og voksne, både i og utenfor skoletiden.
Til det trengs friske midler og at man ser de ulike budsjettene rettet mot målgruppen i sammenheng.
Lytte til lærerne
For storsamfunnet bør det være høyeste prioritet å sørge for at alle bydeler og alle lokalsamfunn er gode og trygge oppvekstmiljøer med velfungerende skoler.
For å lykkes med det er vi avhengige av politikere som faktisk lytter til lærerne og de andre yrkesgruppene som faktisk møter og jobber med barn og unge hver dag.