– Barns medvirkning er viktig for barnehagemiljøet

Barnehagen har fått nytt regelverk for arbeidet med psykososialt miljø som skal sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag. De ansatte har en aktivitetsplikt som forplikter dem til å handle ved mistanke om at barn ikke har det bra. Dette gjelder også dersom du er vitne til at en av de ansatte krenker barn.

Jeg mener lovverket er viktig. Men kommer regelverket til å endre hvordan barnehagene jobber systematisk og forbyggende med det relasjonelle? Og vil eventuelle endringer nødvendigvis være til det bedre?

LES OGSÅ: En av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn

Utvikle relasjonsarbeidet

Det har alltid vært en faglig diskusjon om hvordan vi snakker med barn, ivaretar barnas verdighet og hvordan vi anerkjenner og møter dem. Dette gis nå en enda viktigere plass og betydning i barnehagens arbeid. Det syns jeg er bra. Jeg håper at lovverket vil føre til at det settes av mer tid til å arbeide med å utvikle barns medvirkning.

Lovendringen som sikrer barn rett til medvirkning og ytring, er det viktigste som har skjedd med barnehagens mandat de siste tiårene. Jeg mener at vi bør se på den nye loven som en utvikling av barnehagens relasjonsarbeid – og ikke tro at vi skal begynne med noe helt nytt. Jeg håper at styrere og barnehagelærere stoler på seg selv og sin pedagogiske praksis i dette arbeidet. Relasjonsbygging er jo det mest grunnleggende vi lærer i utdanningen.

LES OGSÅ: Barn fikk kjeft av barnehageansatte for å ha tisset i buksa

Er programmer krenkende?

Jeg mener barnehagelærerens mest unike kompetanse er å legge til rette for gode relasjoner og aktiviteter der barns medvirkning har stor plass. Derfor undrer jeg meg litt over at det ser ut til at flere og flere barnehager tar i bruk ferdige programmer om vennskap, følelser og sosial samhandling.

Ofte er programmene laget for stillesittende læringssituasjoner, og mitt spørsmål er om en greier å organisere denne typen aktiviteter slik at barns medvirkning blir ivaretatt. Forskning viser at noen barn trives dårlig i aktiviteter hvor det stilles store krav til å sitte rolig, motta et budskap og å rekke opp hånda og svare. Likevel vet vi at mange av disse programmene følger et slikt mønster.

Setter vi da barn i situasjoner hvor de får oppgaver de vanskelig kan mestre?

LES OGSÅ: Mobbeombudene tror den nye loven vil føre til at flere tør å si ifra om at barn blir krenket i barnehagen.

Lek er viktig

Som profesjon må vi diskutere disse tingene mer. For meg handler ikke dette nødvendigvis om programmer eller ikke, men om hvordan vi tilrettelegger for at barn har det trygt og godt i barnehagen og samtidig opplever at de blir hørt og kan påvirke sin egen hverdag.

Jeg tror fortsatt at de viktigste sosiale læringssituasjonene skjer i lek, og i de situasjonene hvor barn opplever at de kan gjøre egne valg. Jeg håper ikke det nye kapittel 8 vil føre til at barn får mindre frihet, men at de i stedet får oppleve enda større grad av medvirkning.

LES OGSÅ: Foreldre mener barnehagebarn bør ha samme vern som skolebarn