– Jeg har kjent på dårlig samvittighet og skam over å ha krenket barn
Det sier barnehagelærer Torill Petterson som har gitt barn timeout og krenket barn i barnehagen. I dag har hun tilgitt seg selv.
Publisert
Sist oppdatert
–Jeg har kjent på dårlig samvittighet og skam for at jeg kan ha sagt og gjort ting mot barna i barnehagen som de kan ha oppfattet som krenkende, sier barnehagelærer Torill Petterson.
I dag er hun ressurspedagog i Oddenskogen EQ-barnehage i Bærum. Her forteller hun hvordan hun har endret sitt syn på barn i løpet av de 20 årene hun har jobbet i ulike barnehager, og hvordan hun har tilgitt seg selv for det hun har sagt og gjort.
En av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn, viser en tidligere undersøkelse Første steg har gjort.
Inspirert av supernanny
Etter at det nye kapittel 8 i barnehageloven med en skjerpet aktivitetsplikt kom i 2021, har flere barnehagelærere Første steg har snakket med hatt dårlig samvittighet fordi de i sin arbeidskarriere har sagt eller gjort noe mot barnehagebarn som barna kan ha oppfattet som krenkende. En av dem er barnehagelærer Torill Petterson.
Ifølge den nye loven har alle som jobber i barnehage en plikt til å gripe inn når et barn utsettes for krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
– Jeg husker godt at vi brukte metodene til supernannyene som var populære på midten av 2000-tallet. Vi satte barnet alene på en stol, en trapp eller et teppe for en timeout. Barnet ble overlatt til seg selv, med beskjed om å tenke på det barnet hadde gjort eller sagt. Det ble en type skammekrok, og jeg skjønner nå at det var helt forferdelig. Dessverre blir barn eksperimenter for oss voksne som skal finne ut hvordan vi skal håndtere dem, minnes Torill.
I dag ser hun på barnas følelser som et uttrykk for at de ikke har det bra, et smerteuttrykk, eller at det alltid er en grunn til at barnet gjør som det gjør.
– Før var det barnas følelser og atferd som skulle fikses. Vi så ikke så ofte på systemet. Nå tenker vi ikke lenger at barnet skal ta seg sammen, men at det er vi voksne som har ansvar for relasjonen, og undrer oss over atferden til barnet, sier Torill.
Lar barna gråte
–Jeg har aldri opplevd fysiske krenkelser, men jeg tenker psykiske krenkelser nesten er verre, fordi det er så lite synlig, sier Torill.
Hun opplever at barn nå blir tatt mer på alvor, men ser at mange foreldre og barnehageansatte blir trigget og legger ansvaret over på barnet. Hun forsøker å veilede foreldre, som at det er bedre å anerkjenne barnas gråt enn å forsøke å avlede barnet.
–Før kunne vi avlede følelsene med å si «kom og se på denne bilen». Da jeg begynte å møte barnas følelser i stedet, trodde jeg at barnet kom til å gråte lenge, men det tar kortere tid, fordi barnet opplever å bli sett og forstått, forteller Torill.
Hun sier skolen er opptatt av å få inn robuste barn, og mange tenker at barn i dag ikke tåler noen ting.
–Det trengs mer bevissthet rundt krenkelser, og det er viktig å se på skille mellom det og hva barn skal kunne tåle for å bli robust. Det kan være vondt å innse, sier Torill.
Må tilgi oss selv
Selv har Torill blitt trigget av gutter med voldsom atferd, fordi hun selv opplevde at sinne var en forbudt følelse i barndommen. Hun forteller at voksne som ikke er regulert, kommer ut av toleransevinduet sitt. Det betyr at de møter for eksempel barn som er sint med sinne.
–Jeg vet jeg har brukt et strengt blikk og har satt gutten hardt på plass i stedet for å undre meg hva som skjer inne i den lille gutten, forteller Torill. Hun føler også skyld for ikke å ha stått opp for barn når kollegaer har tvunget barn til å spise opp maten sin.
– Vi må tenke at vi gjorde det vi trodde var det beste den gangen ut fra kunnskapen vi hadde. Vi må tilgi oss selv det vi har gjort, sier Torill.
Hun forteller at hun har endret seg fra en autoritær eller utydelig voksen med ovenfra-og-ned-holdning, til å bli en autoritativ voksen som balanserer mellom å være tydelig og varm.
Ikke farlig med gråt
–Vi har en oppfatning av at gråt og sinne er farlig, men det er en uttrykksform, sier Torill.
Alle barnehageansatte i Bærum kommune har fått økt kompetanse gjennom «Tett på». Det er ikke et kurs, men handler om å bli bevisst på hvor betydningsfull de voksne er i møte med barn og å reflektere over egen praksis. Torill tror den skjerpede aktivitetsplikten kan bidra til at ansatte blir redde for å gjøre feil. Derfor er det viktig at barnehageansatte reparerer ved for eksempel å si til barnet «det jeg sa der var ikke bra for deg», ifølge barnehagelæreren.
–Husk at alle gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger, sier Torill.
