Torjus ble første lærling i akvakultur på Østlandet

Mange unge vil gå på videregående sammen med kompisene. Torjus Løyning Glestad fra Årvoll i Oslo gjorde det stikk motsatte, han valgte naturbruk og flyttet ut som 15-åring. Nå er han den første som har tatt fagbrev i akvakultur på Østlandet.

Sola skinner over Sørkedalen nordvest i Oslo, elva klukker, og et ekorn virvler rundt i tretoppene. Her ligger kontorene til Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), og i den røde bygningen er det også et settefiskanlegg, der ørreten vokser og trives. Det er her Torjus Løyning Glestad har hatt læretiden sin, etter å ha fullført vg2 på Strand videregående skole på Tau utenfor Stavanger. Fagprøven ble bestått med glans denne våren, og vi kan godt si at 20-åringen har det som fisken i vannet. Nå er han fagoperatør i akvakultur, og barndommens store hobby har utviklet seg til et yrke.

På tur med fatter’n

Torjus vokste opp på Årvoll i Oslo, like ved Lillomarka.

– Jeg har alltid vært interessert i det som skjer under vann, og fatter'n tok meg med på fisketur i marka fra jeg var liten.

– Hvorfor tror du at du ble så hektet?

– Det er naturopplevelsen, spenningen og at det finnes så mange ulike fiskearter, både i ferskvann og i sjøen. Når det napper og du får fisk, blir du bitt av basillen.

– Hva liker du best å fiske med?

– Mark og dupp er det beste, men du må være tålmodig.

Oslo-gutten visste tidlig at akvakultur og fiskeanlegg er en stor næring på Vestlandet, for han har hele morsslekten utenfor Stavanger.

Skilte seg ut

Torjus var ikke alltid en av flokken da han vokste opp.

– Mens alle de andre spilte fotball, ville jeg gjøre noe annet, så tennis ble min greie. Det var heller ikke så mange andre som var ute på fisketur.

– Kom det reaksjoner?

– Det er folk som hakker på deg når du skiller deg ut, men jeg har bygget opp en styrke som jeg tror jeg får bruk for senere i arbeidslivet.

Da det var tid for å søke videregående, hadde ikke Torjus lyst til å fortsette på allmennfag. Han hadde alltid vært naturinteressert og ville komme seg ut av Oslo.

Valget falt på naturbruk på Tomb videregående skole i Råde, der han flyttet inn på internat som 15-åring, og kjente bitte litt på hjemlengselen helt i starten.

– Der ble jeg han Oslo-gutten, så jeg skilte meg ut der også, sier Torjus og ler. Selv om han ikke hadde hatt arbeidsdress med refleks og vernesko fra barnehagealder, gikk det veldig greit.

– Jeg lærte så mye som var annerledes, og det var variasjon i hverdagen, noe som ga overskudd. Mange av ferdighetene vil jeg også ha nytte av resten av livet. Jeg kan blant annet kjøre traktor, bruke motorsag og har fått trening i å sveise. Det siste får jeg bruk for nå som jeg skrur på bilen min, en eldre Toyota Corolla. Vi hadde også dyrestell, så jeg har tatt meg av kuer, sauer og griser.

– Hvordan var det å flytte hjemmefra da du var så ung?

– Fordi jeg bodde på internat sammen med andre, ble det en myk start, og jeg kjente ikke på ensomhetsfølelsen.

Ut til sjøen

I løpet av året på Tomb fikk Torjus mange gode kompiser som han fortsatt har kontakt med. Men da han skulle videre til vg2, slapp han taket i grønt naturbruk og valgte blått. Turen gikk til akvakultur på Strand videregående skole på Tau utenfor Stavanger.

Der fikk han god kunnskap om sjøbruk og var også ute på oppdrettsanlegg for laks.

– Jeg kunne fint ha tatt læretiden på sjøanlegg, for det er mange opp langs kysten, og det er interessant det også, sier 20-åringen.

Men Oslo-gutten bestemte seg for å vende nesen hjemover. Da han gikk på Tomb og hadde utplassering i bedrift, var han hos Oslomarkas Fiskeadministrasjon. Der var han også på arbeidstrening senere, da han gikk på skole på Vestlandet.

Eget settefiskanlegg

Helt fra Torjus Løyning Glestad var liten, har han fisket i Oslomarka. Nå skulle han være med på å sikre at det også blir nok ørret i elver og vann i framtida. I juni 2018 begynte han som lærling, og siden har han tilbrakt det meste av tiden ved anlegget i Sørkedalen.

Torjus viser vei inn til det langstrakte rommet der hvite kar med fisk står på rekke og rad.

– Det er stor forskjell på dette og et anlegg ved kysten. Der er det millioner av matfisk, eller tamfisk som de også kalles. Her har vi 40.000 yngel fra ville fisk, som jeg er med og tar vare på. Ørreten må behandles så skånsomt som mulig, og jeg får et eierskap til det hele, sier Torjus.

Han bor i et hus rett ved siden av settefiskanlegget og har vakter for å passe på at alt fungerer som det skal. Skulle alarmen gå, og det for eksempel er strømbrudd, kan det fort bli kritisk hvis ikke noen raskt er på plass.

Som lærling har Torjus vært med på hele oppdrettsprosessen. Gyteklar stamfisk hentes i marka. Den strykes, som det heter på fagspråket. Rognen tilføres melke for befruktning, før den legges i klekkeriet.

LES OGSÅ:

Ida (23) angrer ikke: Gjør suksess med fagbrev i sveising

– I et oppdrettsanlegg for matfisk vil de ha størst mulig fisk på kortest mulig tid. Her vil vi ha finest mulig fisk, klar for vannene i Marka, sier Torjus, som understreker at du må være fiskeinteressert for å jobbe på et slikt sted.

Når ørretyngelen er stor nok, skal den ut i naturen.

– I mange vann ville det ikke vært et overskudd av fisk hvis vi ikke hadde satt ut ny småfisk.

Nervøs før fagprøven

Når du er den første som tar fagprøve i akvakultur på Østlandet, er det ikke så mange å forhøre seg hos.

– Jeg hadde press på meg og skulle blant annet kunne alt om foring, renhold, fiskevelferd og vannkvalitet. Mikroskop hadde jeg ikke jobbet mye med, og det ble mye lesing og søking på nett for å finne den kunnskapen jeg trengte, sier han.

Lokal prøvenemnd finnes ikke, så det kom to representanter fra Møre og Romsdal på den store dagen. Resultatet ble bestått meget godt.

Torjus har fortsatt å jobbe ved settefiskanlegget, der de også gjør sine egne forsøk.

– Har du sett at vi har malt alle karene med kamuflasjefarger i bunnen? Tidligere var de hvite, og vi oppdaget at all settefisken var så lys da den ble satt ut. Det tok tre–fire dager før den fikk den rette fargen, og i mellomtiden var den lett bytte for fugl og andre som ville forsyne seg. Nå tar fisken farge etter den mørkmalte bunnen.

Åpen for muligheter

Torjus trives godt hos OFA, men ser ikke bort fra at han også vil teste andre muligheter.

– Det blir fisk framover, men kanskje noe større, på land eller ute på sjøen. Jeg har lært så mye av gode fagfolk, og blitt så flink i faget at jeg gjerne vil fortsette, sier 20-åringen, som har framtida foran seg. Planen er også å bygge på til studiekompetanse ved å ta noen fag om gangen ved siden av jobb.

– Hva er det beste fiskeminnet fra fritiden?

– Turene med farfar til Grunna, ikke så langt fra Sjusjøen. Vi kan finne på å dra ut midt på natten.

– Og den største fisken du husker?

– Jeg fikk ei gjedde på fire kilo. Den så ut som en liten krokodille.

– Spiser du fangsten?

– Ja, men det er mer moro å fiske.

Torjus Løyning Glestad kan leve med at han har fått imaget som fiskemannen fra Sørkedalen, og skulle han få lyst på mer friluftsliv, har han kompisene han fikk da han gikk på Tomb.

Torjus Løyning Glestad har dagene fylt med fisk. Når ørreten blir litt større, skal den settes ut i Oslomarka.