Det er blitt sagt om dagens lærere at vi er blitt en taus rase som ikke lenger tør å si ifra. Det er mye sant i dette. Svært mange skoler har vært nødt til å si opp flere lærere hvert år i den senere tid, samtidig som nye pedagogiske reformer tvinger seg frem. Når man ikke lenger har en trygg arbeidsplass, er det forståelig at en lærer ikke lenger tør å uttale seg offentlig.
Jeg tar derfor sjansen på et lite innlegg i Utdanning. Jeg anbefaler skoler som ennå ikke har startet med aldersblanding til å lære av andres feil. Har vi forskning eller statistikk på området som viser at det gir bedre resultater? Er det riktig som jeg har hørt at enkelte av de landene som har praktisert aldersblanding, har sluttet med det?
Det er vel bare dårlige lærere som ikke greier å omstille seg? Alle må vel syns det er kjempespennende med nye ”pedagogiske plattformer”! De nye reformene er kommet snikende som en kvelerslange, og jeg vil tro at flere skoler er i ferd med å bli kvalt sakte, men sikkert. Jeg tror først og fremst dette handler om sparing, og det handler om folk i Utdanningsetaten som gambler med nye generasjoners fremtid.
Undertegnete er ikke uenig i at skolen med fordel kan forandre seg, men for å kunne gjøre dette trengs det penger - mange penger - og ikke innsparinger. Vi trenger auditorier, grupperom, videokanoner (vet ikke hvordan det skrives, for jeg har bare sett slike på avstand), it-utstyr og arbeidsrom for lærere bare for å nevne noe. Vi har ikke engang råd til å gi elevene så mye som et viskelær, og vi bruker fortsatt de samme dårlige lesebøkene som vi har brukt de siste 18 årene! Til og med før krigen fikk førsteklassinger en lesebok til odel og eie! Det har vi dessverre ikke råd til lenger.
Mange skoler har måttet kaste seg på nye pedagogiske reformer, og skoleetaten premierer skoler som ”danser etter deres pipe” med store pengegaver. Selv jobber jeg på en liten utkantskole, som av økonomiske årsaker ble nødt til å starte tidlig med aldersblanding. Vi startet først pent, med 2. og 3. klasse sammen, og det gikk på et vis.
Året etter fikk skolen et enda mindre budsjett å klare seg med, og vi så oss nødt til å gå skikkelig drastisk til verks for å spare penger. Elevene ble delt inn i grupper med 2., 3. og 4. trinn og grupper med 5., 6. og 7. trinn.
Foreldrene fikk tvunget igjennom at 1. klasse skulle holdes utenom. Det var en guds lykke! Innenfor denne gruppedelingen har vi igjen latt noen trinn få noen timer alene. Det har blitt en flying av elever fra klasserom til klasserom, som ikke akkurat kan anbefales.
Lærerne ved vår skole hadde vært på kurs og foredrag og hørt om hvor fantastisk flott det var med aldersblanding. Selv ble jeg hjernevasket og begynte å tro på at dette systemet virkelig hadde noe for seg. I en aldersblandet gruppe er noe av hensikten at de minste lærer av de største, og at det sosiale samspill mellom elever blir bedre og tryggere.
Ikke minst har alle elever krav på tilpasset undervisning! Det kan læreren sikkert også få til, med fem-seks timers daglig forberedelse! Min erfaring er at tilpasset undervisning blir enda vanskeligere å få til i en aldersblandet gruppe.
Da har jeg bedre tro på at de fleste oppgaver utformes slik at alle elevene mestrer den. Altså en oppgave som elevene etter evne kan gjøre mer eller mindre ut av, og det egner seg best i en aldershomogen gruppe. I tillegg vil det selvfølgelig være noen få elever som bruker egne bøker fra tid til annen. Skal det gjennomføres tilpasset opplæring for absolutt alle elever, krever dette veldig mye utstyr!
Med aldersblanding blir det hevdet at man liksom skal få vekk konkurranse, og unngå at svake elever føler seg mislykket! Det jeg har sett gjennom en del år som lærer, er at barn raskt kartlegger hvem i klassen som ligger på topp eller på bunn. Det er viktigere at barn lærer seg å godta at vi er forskjellige.
For lærerne betyr aldersblanding minst tre ganger så mye forberedelse. I skoletimene ble det nå altfor mange baller i lufta på en gang, og lærerne flyr som ”skremte høns” oppi all forvirringen og tusen spørsmål fra elevene. Vi er jo blitt fortalt at ”kateterundervisning” er en styggedom som vi må bort ifra. Dessuten egner det seg dårlig med kateterundervisning når en har tre eller fire forskjellige trinn i samme klasse. Elevene er dermed nødt til å finne ut av mye på egen hånd.
Resultatet blir at elevene spør læreren om hjelp hele tiden. Jeg vil påstå at elevenes resultater er blitt dårligere på grunn av at læreren nå bare fungerer som en veileder og sjelden får gått igjennom forskjellig stoff på en grundig måte slik vi gjorde før. Det blir mer uro i klassen, og mye vanskeligere for læreren å kontrollere hva hver og en elev har fått med seg.
Det er blitt uoverkommelig å sjekke at elevene gjør leksene sine, så noen elever har lettere for å sluntre unna med dette systemet. For å bøte på dette har flere skoler innført ukentlige elevrapporter, som betyr enda mer arbeid, oppfølging og retting av bøker (i tillegg til den ekstrajobben vi nå har med flere trinn og årsplaner i en og samme klasse).
Hvor lett er det for eksempel å finne en god bok til høytlesing som passer for 1., 2., 3. og 4. klasse? Jeg har ikke greid å finne noen brukbar bok til høytlesing, så nå spiser vi uten at læreren leser. Disse tre aldersgruppene holder vidt forskjellig tempo. De yngste trenger gjerne å få en beskjed både tre, fire og fem ganger før den når frem. Jeg ser det når jeg ber elevene ta opp beskjedpermen eller andre ting. Det føles som en evighet før alle har greid å gjøre det de har fått beskjed om.
For å ikke snakke om forvirringen når tre forskjellige grupper får beskjed om å ta opp tre forskjellige typer lærebøker hvor de skal gjøre tre forskjellige typer arbeid. Arbeidsplan fungerer ikke som en god arbeidsmetode for småskoletrinnet i mange timer om gangen, da de ikke er like gode lesere.
I grunnen trenger de fleste elevene på både småskoletrinnet og mellomtrinnet en liten innføring fra lærer før de går i gang med arbeidet sitt. Innimellom kommer kanskje en 2. klassing og skal fortelle noe høyt i klassen (med lav stemme) og har veldig god tid, mens 4. klassingene sitter og vrir seg på stolene og orker ikke å høre på. (Forstår det godt.)
Det er ingen ting vi lærer så mye av som å lære bort til andre blir det hevdet. Sikkert sant nok, men jeg tviler på at 4. klassinger lærer så mye av å forklare en 2. klassing hva 6+3 er. Har hørt lærere fortelle at de minste raskt snapper opp banneord og dårlig oppførsel fra de eldre elevene.
I min klasse har jeg to elever som liker å hjelpe yngre elever. De andre sier at de blir forstyrret i sitt eget arbeid. De yngste elevene blir ofte ”overkjørt” av enkelte mer eller mindre ”tøffe” elever som alltid vil befinne seg i enhver klasse. Jeg ser det både på småskoletrinnet og mellomtrinnet på vår skole at de ”tøffe” elevene lett tar luven fra de mer beskjedne som ofte er flinke til å jobbe.
Etter å ha prøvd ”Keiserens nye klær” med tre trinn i en klasse, er jeg helt overbevist om at dette er en pedagogisk katastrofe som en vil gå bort ifra innen få år. Og flere lærere og foreldre vil tenke: ”Hva sa jeg?”
Resultatet av aldersblanding ved vår skole er frustrerte foreldre, slitne og umotiverte lærere, dårligere læringsutbytte og mindre tid til de yngste elevene. Dette året har vi også hatt ekstremt mye sykdom blant lærerne, og vi har opplevd krangling, gråt og fortvilelse på lærernes arbeidsværelse. Elevene har dessverre fått en dårligere og kjedeligere skole.
Heldigvis har rektor hørt på både foreldre og lærere. Derfor får vi en bedre deling til høsten, men økonomien tilsier at vi må leve med aldersblanding. Når jeg hører om store skoler rundt omkring som skal starte med aldersblanding i grupper på bortimot 28 elever blir jeg veldig provosert.
Jeg oppfordrer foreldre, lærere og rektorer til å protestere på det sterkeste. I et land med demokrati må det være lov å tenke selv, og det må være tillatt å si ifra, når en ser en katastrofe nærme seg. Skolen trenger helt sikkert å fornye seg, men da med en bedre gjennomtenkt pedagogisk reform og mye mer penger.
